1. Flertallspartiene, 31. oktober 2016
Hva er årsakene til at budsjettrammen til nye Lervig sykehjem er budsjettert ca. kr 20 mill. høyere enn dagens driftsnivå av de tre sykehjemmene som skal avvikles?
Svar: Lervig sykehjem har et budsjettert på kr 90,5 mill. mens de tre sykehjemmene som skal avvikles har en budsjettramme på ca. kr 70 mill., dvs. en kostnadsøkning på ca. kr 20 mill.
Kostnadsøkningen er sammensatt av flere årsaker. Blant annet er det lagt inn midler til 21 nye sykehjemsplasser, dagsenterplasser og omgjøring fra aldershjemsplasser til sykehjemsplasser. Tabellen under viser de detaljerte endringene fra 2017 til 2018.
Tiltaket bør ses i sammenheng med tiltaket Omstilling 2018 (tiltaksnr. 151). Det er lagt til grunn et omstillingskrav på kr 17,5 mill. fra og med 2018 og dette foreslås i hovedsak å gjennomføres ved at man ikke øker det totale antall plasser i 2018.
Befolkningsveksten fra 2017 til 2018 for innbyggere 80+ er negativ, og veksten i årene 2019 og 2020 er lav (se figur 9.4).
2017 2018 Endring Mosheim, Vålandstunet og omgjøring av St. Petri til langtidsplasser 70 200 75 000 4 800 21 nye langtidsplasser, 7. etasje på Lervig 0 15 000 15 000 Egenbetaling langtidsplasser 0 -3 000 -3 000 Dagsenterplasser 0 3 000 3 000 Oppstart og tilrettelegging av flytteprosess i 2018 kulturbygging 500 500 Sum 70 200 90 500 20 300
2018 OMSTILLING 2018 -17 500 Utsette oppstart av de 21 nye plassene 12 000 I løpet av 2017 skal det konkretiseres ytterligere tiltak med virkning fra 2018 5 500 SUM løsning OMSTILLING 2018 0
2. Sp, 3. november 2016
Hva er budsjett for Lenden skole i 2017?
Svar: Den foreløpige rammen til Lenden skole og ressurssenter er på kr 33,3 mill. I tillegg kommer helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2016, samt andel av effektiviseringstiltak som ligger inne på skoleområdet.
3. Sp, 3. november 2016
Er det økning av barn som benytter seg av SFO?
Svar: Tabell 17.3 og tabell 17.4 inneholder bakgrunnsinformasjon om antall elever i SFO og elevtall på 1.- 4. trinn for 2015 og 2016, fordelt på vår og høst. Endringene mellom 2015 og 2016 fremkommer i tabell 17.5.
Her viser tabellen at det fra vår 2015 til vår 2016 var en samlet økning i elevtall på 11 elever på 1.- 4. trinn, mens antall ordinære elever med SFO plass gikk ned med 299 barn. For barn med spesielle behov i SFO (ATO), ses en økning på 10 barn. Ser man på SFO deltakelse i prosent av antall elever på 1. – 4. trinn, utgjør denne nedgangen 4,7 prosentpoeng.
Tilsvarende sammenligning av høst 2015 og høst 2016 viser at elevtallet på 1.- 4. trinn har økt med 10 elever, mens antall ordinære barn med plass i SFO er redusert med 354. Barn med spesielle behov i SFO har økt med 9 elever for høsten 2016 sammenlignet med høst 2015. SFO-deltakelse i prosent av antall elever på 1.- 4. trinn har for høsten 2016 en nedgang på 5,6 prosentpoeng sammenlignet med høst 2015.
Vår 2015 Høst 2015 60 % 100 % Totalt SFO Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever60 % 100 % Totalt Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever Totalt antall elever 1 042 3 761 4 803 6 257 76,8 1 122 3 715 4 837 6 268 77,2 Ordinære elever 1 027 3 635 4 662 1 097 3 589 4 686 ATO elever 15 126 141 25 126 151
Vår 2016 Høst 2016 60 % 100 % Totalt SFO Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever60 % 100 % Totalt Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever Totalt antall elever 1 183 3 331 4 514 6 268 72,0 1 092 3 400 4 492 6 278 71,6 Ordinære elever 1 159 3 204 4 363 1 071 3 261 4 332 ATO elever 24 127 151 21 139 160
Endring vår 2015 - 2016 Endring høst 2015 - 2016 60 % 100 % Totalt SFO Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever,
endring i % poeng60 % 100 % Totalt Elevtall skole
1.- 4. trinnSFO deltakelse
i % av antall elever,
endring i % poengTotalt antall elever 141 -430 -289 11 -4,7 -30 -315 -345 10 -5,6 Ordinære elever 132 -431 -299 -26 -328 -354 ATO elever 9 1 10 -4 13 9
4. Sp, 3.november 2016
Hvor mye bruker Stavanger kommune på utskrivningsklare pasienter på SuS?
Svar: Gebyr for utskrivningsklare pasienter utgjorde kr 7,7 mill. i 2015. Budsjettet var på kr 3,7 mill.
Forbruket per oktober 2016 er kr 4,6 mill., og prognosen tilsier et samlet forbruk på ca. kr 6,0 mill. ved slutten av året. Årsbudsjettet for 2016 er på kr 3,7 mill. slik at det antas et merforbruk i størrelsesorden kr 2,3 mill. i 2016. Det anslåtte merforbruket ble omtalt i Tertialrapportering per 30.april 2016.
Utgifter til dette formålet er vanskelige å anslå med sikkerhet, og prognoser blir alltid usikre.
5. Høyre, 6. november 2016
Hvor mye av det som regjeringen har bevilget ekstra til skolehelsetjenesten i 2017 er Stavanger kommunes andel?
Svar: Stavanger kommune sin andel av regjeringens økte bevilgning til helsestasjon -og skolehelsetjenesten i 2017 er beregnet til kr 1,25 mill.
6. Høyre, 4. november 2016
Hva innebærer økningen i budsjettrammene til sentrale staber?
Svar: Rådmannen har foreslått økninger i budsjettrammene til sentrale staber. Dette er konkretisert i driftsrammetabellen, kap 3.9.
I tabellen under har rådmannen lagt inn de tiltakslinjene som gjelder Personal og organisasjon, Økonomi, Kommunikasjon og Næringsavdelingen samt tiltaket tverrgående satsinger.
Flere av disse linjene gjelder tiltak som er kommuneovergripende. Linjenummeret er beholdt i tabellen slik at man kan finne teksten som hører til hvert enkelt tiltak.
Rådmannen har i denne oversikten lagt inn forventet økning i antall årsverk og dette utgjør 7,5 i 2017 og opp til 8,5 årsverk i 2020.
I tillegg er det avsatt midler til tverrgående satsinger med kr 8 mill. men det er ikke konkretisert hvordan disse midlene vil anvendes (kjøp av varer og tjenester, årsverk, konsulentbistand, utstyr, prosjekter o.l.)
Disse midlene er planlagt disponert i tilknytning til de tre satsingene:
– Forenkling, forbedring og effektivisering
– Digitalisering og smartby
– Innbyggerinvolvering og samskaping
Foreslåtte endringer i rammene Endringer i årsverk Note Tiltak 2017 2018 2019 2020 2017 2018 2019 2020 Felles tiltak sentrale områder 50 Tverrgående satsinger 8 000 8 000 8 000 8 000 - Personal og organisasjon 54 Flytting av byarkivet til Arkivenes hus, økt husleie 3 300 10 500 10 500 10 500 - - - - 55 Etablering Stavanger bolig KF / Stavanger Utvikling KF, salg av stab og støttetjenester -590 -590 -590 -590 - - - - 56 Økte kostnader til ny arkivløsning 1 750 1 350 350 350 0,5 0,5 0,5 57 Flytting av Servicetorget til nye lokaler 1 000 0 0 0 - - - - 58 Kommunens klimatilpasningsarbeid 800 800 800 800 1 1 1 1 59 Avvik og varslingssystem – (ressurser) 600 800 800 800 1 1 1 1 60 Lærlingordningen – øke fra 160 til 180 lærlinger 2 000 3 000 4 000 4 000 1 1 1,5 1,5 61 Norskopplæring for ansatte med svak norskferdigheter 1 200 1 200 0 0 - - - - 62 Effektiviseringskrav Personal og organisasjon -1 200 -1 200 -1 200 -1 200 - - - - Sum personal og organisasjon 8 860 15 860 14 660 14 660 3 3,5 4 4 Kommunikasjon 63 Etablering Stavanger bolig KF, salg av stab og støttetjenester -120 -120 -120 -120 Sum kommunikasjon -120 -120 -120 -120 - - - - Økonomi 64 Effektiviseringskrav Økonomi -1 200 -1 200 -1 200 -1 200 65 Styrke bemanningen innen anskaffelsesområdet 700 700 700 700 1 1 1 1 66 Etablering Stavanger bolig KF/Stavanger utvikling KF, salg av stab og støttetjenester -2 130 -2 130 -2 130 -2 130 - - - - 67 Økte lisenskostnader knyttet til Microsoft Windows/Office, databaser og Public 360 2 500 2 500 2 500 2 500 - - - - 68 Kompensasjon for valutakursendringer 350 350 350 350 - - - - 69 Økt båndbredde i ungdomsskolene 250 250 250 0 - - - - 70 Åpne data, koding og integrasjon m.m 1 350 1 350 1 350 1 350 2 2 2 2 71 Personvernombud, tilpassing til nye EU-direktiv 400 400 400 400 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum økonomi 2 220 2 220 2 220 1 970 3,5 3,5 3,5 3,5 Næring 72 Styrke det internasjonale arbeidet 1 000 1 000 1 000 1 000 1 1 1 1 Sum næring 1 000 1 000 1 000 1 000 1 1 1 1 Totalsum 19 960 26 960 25 760 25 510 7,5 8 8,5 8,5
7. KrF, 3. november 2016
Har vedlikeholdsetterslepet økt de siste 10 år?
Svar: Ut fra bevilgninger som er avsatt til vedlikehold har etterslepet økt de siste 10 årene. Det er derimot forhold som har rettet opp noe av det økende etterslepet; blant annet at gamle skolebygg er erstattet med nye (Eiganes og Kristianslyst), gjennomføring av større restaureringsprosjekter og at bygg med store vedlikeholdsbehov har blitt solgt (Hermetikkbyggene).
Stavanger eiendom deltok i en landsomfattende kartlegging av bygningsmassen i kommunen gjennomført av KS i 2008 -2009, det ble også gjennomført en kartlegging i Stavanger i 2012 – 2013 (jf. sak i Bystyret 79/13) . Det skal etter planen gjennomføres en ny kartlegging i løpet av 2017.
8. Frp, 10.november 2016
Kan vi få en oversikt over driftsutgiftene til byens svømmebasseng fordelt på lokasjon?
Svar: Svaret baserer seg på regnskapsdata for 2015. Enkelte av hallene ble stengt/åpnet i løpet av 2015, og av den grunn har regnskapsdataene delårsvirkning for enkelte av hallene. Gamlingen ble stengt fra og med september 2015, og Hundvåg svømmehall åpnet i april 2015.
Det vil alltid være noen variasjoner på driftsnivået på de enkelte svømmehallene fra år til år. Oversikten viser derfor «et øyeblikksbilde», og informasjonen må derfor anvendes med enkelte forbehold. Vedlikeholdsbehovet vil blant annet variere fra år til år.
Kjøp av tjenester fra foretak, Natur og idrettsservice Vedlikehold, drift Strømutgifter (estimert andel svømmehall ved kombinert hall) Forsikringspremie, driftsutgifter eksterne, kommunale avgifter Sum kostnader Svømmehall Stavanger svømmehall 6 576 344 251 000 318 312 246 882 7 392 538 Gamlingen 3 536 250 14 000 177 430 160 207 3 887 887 Tastahallen (kombinert svømme- og idrettshall) 3 019 199 1 107 000 350 000 336 602 4 812 801 Hetlandshallen (kombinert svømme- og idrettshall) 3 085 220 164 000 300 000 351 634 3 900 854 Hundvåg svømmehall 1 278 000 150 000 39 000 1 467 000 SUM 17 495 013 1 536 000 1 295 742 1 134 325 21 461 080
Natur og idrettsservice benytter samme personell til svømmehall og tørrhall i de kombinerte hallene. Ressursbruken på tørrhall og svømmehall varierer etter behov og det skilles ikke i regnskapet mellom tørrhall og svømmehall. Regnskapet på de kombinerte hallene vedrørende kjøp av tjenester fra NIS inkluderer derfor også driftskostnader på tørrhalldelen.
Svømmehall Billettinntekter Leieinntekter Sum inntekter Stavanger svømmehall -4 307 383 -81 802 -4 389 185 Gamlingen -1 490 548 -1 400 -1 491 948 Tastahallen svømmehall -102 868 -17 250 -120 118 Hetlandshallen svømmehall -109 461 -192 180 -301 641 Hundvåg svømmehall -401 029 0 -401 029 Sum -6 411 289 -292 632 -6 703 921
Rådmannen presiserer at det er noe usikkerhet omkring tallene per lokasjon, men samlet sett er regnskapstallene korrekte. Utgifter som er ført mot «alle idrettsbygg» er gitt en forenklet forholdsmessige fordeling. Når det gjelder de ulike bygningsmessige kostnadene bør de ses over tid. Forvaltnings- og driftskostnader er relativt stabile fra år til år, mens vedlikeholdskostnadene og investeringer/oppgraderinger burde vært sett på over 5/10 år for å gi et presist bilde. Investeringsutgifter er holdt utenfor oppstillingen.
9. Frp, 10.november 2016
Kan vi også få en oversikt over driftsutgiftene til byens syke- og aldershjem fordelt på lokasjon?
Svar: De budsjetterte totale brutto driftsutgiftene til kommunale syke- og aldershjem utgjør kr 541 mill. i 2016. Tilskudd til de private syke- og aldershjemmene utgjør kr 439 mill. Til sammen utgjør budsjettrammen for syke- og aldershjem kr 980 mill. I tillegg kommer kostnader til særlig ressurskrevende brukere.
Budsjettrammen til syke- og aldershjem fordeles i henhold til vedtatt finansieringsmodell og framforhandlet driftsavtale mellom Stavanger kommune og de private ideelle sykehjemmene. Driftsavtalen skal ivareta likebehandlingsprinsippet med de kommunale sykehjemmene.
Dette innebærer at utgifter som dekkes sentralt i kommunen for kommunale sykehjem, kommer til uttrykk i form av høyere tilskudd til de private ideelle sykehjemmene.
Gjeldende finansieringsmodell differensierer ulike typer plasser, som grunnet ulikt pleiebehov gir ulike døgnsatser. Modellen og driftsavtalen skal ivareta det varierte tjenestetilbudet innenfor sykehjemsområdet, som gir utslag i ulik pris per plass. Ved eventuelle endringer i budsjettrammen vil dette effektueres i tråd med gjeldende finansieringsmodell. En endring i finansieringsmodellen innebærer nye forhandlinger med de private ideelle sykehjemmene.
Finansiering 2016 Vålandstunet Stokka Slåtthaug Sunde Ramsviktunet Rosendal Haugåstunet Bergåstjern Mosheim Vågedalen St.Petri aldershjem Internleie, energi, kommunale avgifter og brukertjenester 3 603 000 10 134 000 3 991 000 3 882 000 4 701 000 2 784 000 5 964 000 6 944 000 2 587 000 3 338 000 430 000 Grunnpris, faste pakker, nattbemanning, lege og lønn virksomhetsleder 26 757 000 81 002 000 38 474 000 38 465 000 20 447 000 19 955 000 50 255 000 60 687 000 32 801 000 37 644 000 16 233 000 ØHD og overgangsplasser, Stokka 20 292 000 Trygghetsavdeling Vålandstunet 1 200 000 Rehabplasser Bergåstjern 3 565 000 Bydelskafe 1 231 000 547 000 Bofellesskap 16 981 000 15 067 000 9 327 000 Korttid for utskrivingsklare pasienter fra SUS, Mosheim 2 000 000 Totalt 31 560 000 111 428 000 42 465 000 42 347 000 43 360 000 37 806 000 56 219 000 81 070 000 37 388 000 40 982 000 16 663 000
Vålandstunet Stokka Slåtthaug Sunde Ramsviktunet Rosendal Haugåstunet Bergåstjern Mosheim Vågedalen St.Petri aldershjem Langtidsplasser 0 110 54 54 27 25 55 31 54 30 Korttidsplasser 36 16 16 45 40 Bofellesskap 25 24 16 Totalt antall plasser 36 126 54 54 52 49 71 92 40 54 30 32 ordinær korttid,
4 trygghetsplasserKorttidsplassene
gjelder ØHD og
overgangsplasser 20 av korttids-
plassene er
rehabilitetsplasser20 av plassene
er plasser til
utskrivingsklare
pasienter fra SUS 30 aldershjems-
plasser, ikke
inkludert i
finansierings-
modellen
Andre poster Budsjett/regnskap Forklaring Egenbetalinger, budsjett 2016 alle alders- og sykehjem 176 210 000 Samlet egenbetalingsbudsjett for kommunale, privat og private ideelle alders - og sykehjem Variable pakker, budsjett 2016 samlet for alle sykehjem 52 571 000 Variable pakker gis i tillegg til døgnpris for særlig ressurskrevende brukere. Pakkene fordeles fortløpende gjennom året og følger bruker, ikke type seng. Avsatt budsjettramme gjelder private ideelle, privat og kommunale sykehjem. Tilskudd private ideelle sykehjem (avsluttet regnskap 2015) 338 960 643 321 plasser fordelt på seks sykehjem. Hvorav 267 langtidsplasser, 46 korttidsplasser og 8 rehabiliteringsplasser. Blidensol er spesialsykehjem for demens og har en spesialavdeling på 16 plasser for ekstra krevende demenspasienter. (Regnskapstallene er inkludert variable pakker for 2015) Tilskudd private ideelle aldershjem (avsluttet regnskap 2015) 34 737 843 64 plasser fordelt på to aldershjem. Aldershjem er ikke en del av finansieringsmodellen for sykehjem. Budsjett ett gitt år fordeles basert på pleiebehov foregående år innenfor avsatt budsjettramme. Tilskudd konkurranseutsatt sykehjem, Boganes (avsluttet regnskap 2015) 65 448 032 64 plasser, hvorav 56 langtid og 8 lindrende. Regnskapstallene er inkludert variable pakker for 2015. Boganes sykehjem driftes av Aleris omsorg. Stavanger kommune er eier av bygningsmassen. Byggrelaterte utgifter er også med i beløpet men ikke utbetalt til Aleris som tilskudd.
10. Frp, 14.november 2016
Kan vi få oversikt over kostnader på drift og vedlikehold, samt planlagte investeringer på kommunens skolesvømmebasseng?
Svar: Skolesvømmeanleggene er integrert i skolene, og av den grunn finnes det ikke egne budsjett eller regnskap for skolesvømmeanleggene.
På grunn av kort saksbehandlingstid er svar på spørsmålet i hovedsak basert på sak om skolebasseng – status og fremtidig bruk, behandlet i formannskapet 18. september 2014 (sak 205/14). Tallene som fremkommer i vedlagt tabell er estimerte årlige kostnader for drift, renhold og strøm basert på skjønn, og må derfor brukes med varsomhet.
| Skole | Årlige driftsutgifter ekskl. energi | Renhold | Strøm | Sum drift | |
|---|---|---|---|---|---|
| Auglend skole | 250 000 | 125 000 | 416 000 | 791 000 | |
| Eiganes skole | 250 000 | 125 000 | 172 250 | 547 250 | |
| Hundvåg skole | Ikke i drift | ||||
| Kannik skole | 600 000 | 200 000 | 1 501 500 | 2 301 500 | |
| Madlamark skole | 600 000 | 125 000 | 474 500 | 1 199 500 | |
| Revheim skole | 325 000 | 125 000 | 373 750 | 823 750 | |
| Roaldsøy skole | 375 000 | 100 000 | 185 250 | 660 250 | |
| St. Svithun skole | 275 000 | 125 000 | 981 500 | 1 381 500 | |
| Sunde skole | Ikke i drift | ||||
| Tasta skole | Ikke i drift | ||||
| Vardenes skole | 375 000 | 100 000 | 182 000 | 657 000 | |
| Sum | 3 050 000 | 1 025 000 | 4 286 750 | 8 361 750 |
Vedlikeholdstiltak på skolebasseng i 2016
Det er utført større vedlikeholdsprosjekt på tre basseng:
- Kannik skole; utskifting av vinduer og utvendig plater, samt utbedret akustiske forhold med mer til en kostnad på om lag kr 1,5 mill.
- Revheim skole; utskifting av himling og lys til en kostnad på kr 1,6 mill.
- Eiganes skole; økt garderobekapasitet, samt oppgradering av bassengrom med mer til om lag kr 2 mill.
Mindre vedlikeholdstiltak:
- Madlavoll skole; oppgradering fliser i basseng ca. kr 0,3 mill.
- Auglend skole; oppgradering av rensekapasitet ved å installere UV belysning av bassengvann kr 0,15 mill.
- Andre skoler med basseng; diverse vedlikeholdstiltak kr 0,2 mill.
Totalt utgjør dette ca. kr 5,75 mill. for 2016, men det understrekes at noen av de større tiltakene kan gå over på neste års budsjett. Det er en utfordring å innhente eksakte tall da bassengene er integrert i skolebygget og føringene blir registrert pr. skole.
Investeringer i skolebasseng 2017-2020
Rådmannen har foreslått å innarbeide et skolebasseng i HØP 2017-2020. Dette er ved Madlamark skole, se tiltak nr. 55 i tabell 3.14 Rådmannens forslag til investeringer. Prosjektet er kalkulert til kr 66,5 mill. og ferdigstilles i 2020.
11. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Sak 63/16 i kommunalstyret for levekår gir en orientering om skolehelsetjenesten i Stavanger og hvilken opptrapping det har vært på grunnskolenivå.
Hvordan er dekningsgraden i forhold til anbefalt nasjonal norm for helsesøstertjenesten, både i grunnskolen og ungdomsskolen med styrking av 1 årsverk slik det fremgår av Handlings- og økonomiplan 2017-2020?
Svar: I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 foreslås det en opptrapping på 6 stillinger for barne- og ungdomsskoler. I tillegg foreslås det en økning med 1 årsverk til helsestasjon for elever i videregående skoler.
Barneskoler: Dekningsgrad i barneskolen er i dag 700 elever per 100 % stilling. Anbefalt norm er 300 elever per stilling, og dersom barneskolene styrkes med 4 stillinger vil dekningsgraden bli 560 elever per stilling. Brukes alle 6 stillingene til barneskoler blir dekningsgraden 508.
Ungdomskoler: Dekningsgrad i ungdomsskolene er i dag 718 elever per 100 % stilling. Anbefalt norm er 550 elever per stilling, og dersom ungdomsskolene styrkes med 2 stillinger vil dekningsgraden bli 438 elever per stilling.
Anbefalt bemanning er beskrevet av Helsedirektoratet i Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798).
- I barneskolen beregnes 300 elever per 100 % helsesøsterstilling
- I ungdomsskolen beregnes 550 elever per 100 % helsesøsterstilling
- I videregående skole beregnes 800 elever per 100 % stilling
12. SV, 15. november 2016
Hvor mange helsesøstre ligger Stavanger under minstenorm og hva vil det koste å heve antallet helsesøstre til å nå denne normen?
Svar: Årets ASSS-rapport, med tall fra 2015 viser at gjennomsnittlig antall årsverk helsesøstre per 10 000 innbyggere mellom 0-20 år utgjør i ASSS 16,9, hvor Stavanger ligger under snittet med 15,6.
Med satsingen beskrevet i Handlings- og økonomiplan 2017-2020 i tillegg til fjorårets forsterkning vil den nye dekningsgraden bringe Stavanger opp til 18,2 helsesøstre per 10 000 innbyggere mellom 0-20 år.
I forhold til anbefalingen fra Helsedirektoratet er det per dags dato 25,4 færre helsesøstre i Stavanger kommune enn hva normen i rapporten tilsier, noe som utgjør i underkant av kr 16 mill. Rådmannen presiserer at anbefalingen fra Helsedirektoratet ikke er en minstenorm.
Inkludert den foreslåtte økningen i HØP 2017-2020 vil Stavanger ha 19,58 helsesøstre færre enn anbefalingene i rapporten. Disse er henholdsvis fordelt på:
- 18 helsesøstre i barneskolen
- 1,58 helsesøstre i videregående skole
Ved å etterkomme anbefalingene i nevnte rapport vil dette koste i overkant av kr 12 mill.
13. SV, 15. november 2016
Hva koster det å ta i bruk de 21 nye plassene på Lervig sykehjem 1.1.2018?
Svar: Basert på gjeldende finansieringsmodell og tilhørende satser for 2016 er det beregnet at det vil koste kr 12,3 mill. fratrukket egenbetaling å ta i bruk 21 langtidsplasser ved Lervig sykehjem.
Overslaget tar kun for seg merutgiften knyttet til å åpne 21 ordinære langtidsplasser, med i snitt kun en ressurskrevende bruker.
Finansiering 21 langtidsplasser ved Lervig sykehjem Grunnpris 21 langtidsplasser 13 200 000 Beregnet legebudsjett til 21 langtidsplasser 200 000 Grunnfinansiering av nattbemanning 1 600 000 1 variabel pakke 770 000 Sum utgifter 15 770 000 Beregnet egenbetaling 21 langtidsplasser -3 500 000 Sum beregnet merutgift for å ta i bruk de 21 nye
plassene ved Lervig sykehjem 12 270 000
14. SV, 15. november 2016
Hvor mange sansehager tilknytta demensavdelinger har vi i Stavanger kommune i dag og hva koster det pr hage?
Svar:
Sansehagene finnes på følgende sykehjem:
- Stokka sykehjem (inngjerdet)
- Slåtthaug sykehjem (inngjerdet)
- Sunde sykehjem (inngjerdet)
- Ramsvikstunet sykehjem (åpen med kasser og benker)
- Rosendal sykehjem (inngjerdet)
- Haugåstunet sykehjem (inngjerdet)
- Bergåstjern sykehjem (åpen med opphøyde bed og benker)
- Vågedalen sykehjem (inngjerdet)
- Boganes sykehjem (inngjerdet)
For å drifte sansehagene vil det koste kr 500 000 totalt for alle 9.
15. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste kommunen å sikre videre drift av Ågesentunet?
Svar: Rådmannen er ikke kjent med at driften av Ågesentunet eldresenter skal avvikles. I budsjettet for 2017 i Kap 11 Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner er det foreslått følgende tilskudd til Skipper Worse (herunder Ågesentunet):
Linje 46. Skipper Worse drift søker om kr 4,078 mill. til driftstilskudd eldresenterdrift som begrunnes med aktivitetsøkning, økte transportkostnader og personalutgifter. Rådmannen foreslår å innvilge kr 4,062 mill. til driftstilskudd.
Linje 47. Skipper Worse søker om kr 916 000 til prosjektet 60+ treningstilbud. Rådmannen foreslår å innvilge kr 398 000 til dette formålet.
Linje 48. Skipper Worse søker om kr 740 000 til middagsdistribusjon. Rådmannen foreslår å innvilge kr 737 000 til dette formålet.
Linje 49. Skipper Worse søker om kr 933 000 til nytt prosjekt Hverdagsglede som er lavterskeltilbud for hjemmeboende personer med demens med fokus på trivsel og en aktiv hverdag. Rådmannen foreslår å innvilge kr 572 000 til dette formålet.
16. SV, 15. november 2016
Hvor mange står i kø pr. i dag for å få plass på arbeidstrening (VTA)?
Svar: VTA (Varig Tilrettelagt Arbeid) er arbeidsplasser for funksjonshemmede i arbeidsmarkedsbedrifter av typen Attende og Kvalaberg industrier. Det er NAV som vurderer hvor mange VTA-plasser bedriftene får tilskudd til, og det er NAV-kontorene som vurderer om brukere fyller vilkårene for VTA-plass og søker dem inn til aktuell bedrift. Rådmannen er ikke kjent med hvor mange som står på venteliste hos de forskjellige VTA-bedriftene i distriktet.
17. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste å fjerne VTA-køen? Hvor mange årsverk må da legges til?
Svar: VTA-bedrifter mottar et statlig driftstilskudd som utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass. I tillegg kommer et kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. I følge rådmannens opplysninger er satsen for det statlige tilskuddet for tiden kr 150 384 pr. år. Kommunens andel utgjør kr 37 596 pr. år. Dersom kommunen skulle ønske å kjøpe ekstra VTA-plasser utover de NAV gir tilskudd til, vil kommunen måtte betale full pris for dem, dvs. pt. kr 188 000 per plass pr. år.
18. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Dekningsgrad hjemmebesøk jordmor har en målsetting om 85 % – Hva er dekningsgraden nå?
Svar: I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 var det dessverre en skrivefeil – det står jordmor, men er nå rettet til helsesøster (kap 5.4.1). Jordmor går ikke på hjemmebesøk. Tilbud om hjemmebesøk fra helsesøster i forbindelse med fødsel har en målsetting om 85 %. I 2015 var dekningsgraden for hjemmebesøk nyfødte fra helsesøster på 80 %. Dekningsgraden på hjemmebesøk når det gjelder jordmor er 0 da det ikke er en del av tjenestetilbudet.
19. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Hvor mye koster ett jordmorårsverk inkl. sosiale utgifter?
Svar: Et jordmorårsverk koster omlag kr 680 000.
20. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Hvordan er dekningen for psykologtjenesten i helsestasjon- og skolehelsetjenesten?
Hva koster 1 årsverk, inkl. sosiale utgifter?
Svar: I dag er det 3 årsverk og det er stor etterspørsel for aldersgruppen 0-15 år.
Ett årsverk koster om lag kr 865 000 for psykologspesialist og kr 715 000 for psykolog med erfaring.
21. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Antall boenheter i siste byggetrinn på Lassaveien er redusert fra 6 til 4. Hvorfor er prisen den samme?
Svar: I den siste modulen i Lassaveien er det 8 små rom. Det er vurdert at disse bør omgjøres til 4 rom (dobbel størrelse) i forbindelse med rehabilitering, istedenfor 6 som opprinnelig tenkt. Kostnaden ved å omgjøre til 4 istedenfor 6 rom forutsettes å være lik. Jf. Investeringstabellen linje 39.
Driftskonsekvenser av investering er også holdt uendret da det planlegges å etablere 2 satellittboliger i tilknytning til Lassaveien, som erstatning for reduksjonen fra 6 til 4 enheter. Jf Driftsrammetabell linje 139.
22. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Gulljazz på Maijazz har tidligere år fått økonomisk støtte fra kommunen. Er det muligheter for at dette tiltaket fortsatt vil motta støtte?
Svar: Gulljazz har tidligere mottatt økonomisk støtte fra Den kulturelle spaserstokken og vil bli prioritert videre.
23. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
I følge driftsrammetabellen står det at budsjettrammen til drift av Austbø bofellesskap justeres. Hva er årsaken?
Svar: Hovedårsaken til økningen skyldes at noen av brukerne som skal flytte inn i Austbø tidligere har mottatt tjenestetilbud fra privat leverandør og følgelig overføres budsjettmidler fra bestillerkontoret over til boligen.
24. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Det er lagt inn kr 7 mill. til legevakten (linje 157 i driftsrammetabell) er det mulig å si noen om hvordan dette beløpet er tenkt fordelt mellom legebil og generell bemanning?
Svar: Beløpet som her er foreslått må betraktes som et anslag på et behov. Rådmannen har nylig satt ned en prosjektgruppe som har som mandat og gjennomgå den samlede driften av Legevakten. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for hvordan fordelingen av anslagsbeløpet vil bli disponert.
25. Høyre, Frp, Venstre, Krf og Pensjonistpartiet, 13. november 2016
Det er lagt inn en reduksjon på kr 4 mill. for hjemmebaserte tjenester, hvordan vil denne reduksjon bli effektuert? I tillegg er det lagt inn et effektiviseringskrav på kr 1,4 mill.
Svar: I Bystyrets budsjettbehandling for 2016 ble det vedtatt en budsjettstyrking av hjemmebaserte tjenester på kr 4,0 mill. Styrkingen ble opprinnelig vedtatt videreført også i 2017. Rådmannens plan for bruken av midlene var tiltenkt utviklingsprosjekter innenfor tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester, men rådmannen foreslår i årets budsjett å trekke tilbake disse midlene som et alternativ til effektiviseringskrav innenfor levekårsområdet. Siden prosjektene ikke er iverksatt, vil dette ikke medføre noen konsekvenser for eksisterende drift.
Effektiviseringskravet på kr 1,4 mill. utgjør 0,2 %. Dette kravet foreslås effektuert innenfor bofellesskapene og sees i sammenheng med omorganiseringen av dette virksomhetsområdet.
26. FrP, 15. november 2016
Kan vi få en oversikt over salgsinntekter på offentlig grunn i sentrum, – generelt samt 17. mai spesielt?
Svar: Park og vei har følgende leieinntekter på offentlig grunn i sentrum i 2016:
- Uteservering kr 2,9 mill.
- Domkirkeplassen kr 65 000
- Variable inntekter kr 40 000
Servicetorget får inntektene av den ordinære utleien på Torget og 17 mai.
17 mai ga i 2016 kr 35 000 i inntekter og kr 25 000 i utgifter direkte knyttet til leietakerne, herav strøm, renovasjon og tilsyn.
27. Frp, 16. november 2016
Kan vi få en oversikt over summen over budsjettallokeringer til spesialundervisning i den offentlige og private skolen.
Svar:
Budsjett tildeling til spesialundervisning i 2016:
Levekårsressurs 94,0 mill. Spesialundervisning i ordinære skole 32,7 mill. ATO-avdelinger og forsterkede avdelinger 85,4 mill. Midler til høstjusteringer og tilkommende elever 20,4 mill. SUM kommunale barne- og ungdomskolene i Stavanger 232,5 mill. Overføring til andre for Stavanger-elever som går på skole i andre kommuner 20,4 mill. Overføring til private for Stavanger-elever som går på skole i private skoler 19,0 mill. SUM TOTAL TIL SPESIALUNDERVISNING, 2016 271,9 mill.
28. Frp, 16. november 2016
Ber om at det blir oversendt spesifiserte budsjettall for byutviklingsområdet fordelt på avdelinger.
Svar:
Oversikt over inntekter og utgifter basert på budsjettforslag 2017:
Avdeling Inntekter Utgifter Totalsum Stab Kultur og byutvikling -1 656 000 22 280 000 17 632 000 Interkommunal kommunedelplan Forus - 510 000 510 000 Byplanavdelingen -5 609 000 20 821 000 15 212 000 Kommuneplanavdelingen -44 000 5 073 000 5 029 000 Transportplanavdelingen -616 000 7 870 000 7 254 000 Geodataavdelingen -10 661 000 18 579 000 7 918 000 Totalsum -18 586 000 75 133 000 53 555 000
Oversikt per hovedpostnivå:
Avdeling Hovedpost
-nivåHovedpost navn Totalt Stab Kultur og byutvikling 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 4 896 000 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 7 894 000 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 8 013 000 13 KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD. - 14 OVERFØRINGER 1 075 000 15 FINANSUTGIFTER 402 000 16 SALGSINNTEKTER -2 671 000 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE -1 575 000 19 FINANSINNTEKTER -402 000 17 632 000 Interkommunal kommunedelplan Forus 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER - 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. - 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 510 000 14 OVERFØRINGER - 15 FINANSUTGIFTER - 16 SALGSINNTEKTER - 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE - 18 OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE - 19 FINANSINNTEKTER - 510 000 Byplanavdelingen 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 18 970 000 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 70 000 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 1 532 000 14 OVERFØRINGER 249 000 16 SALGSINNTEKTER -5 285 000 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE -324 000 18 OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE - 19 FINANSINNTEKTER - 15 212 000 Kommuneplanavdelingen 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 4 919 000 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 110 000 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. - 14 OVERFØRINGER 44 000 15 FINANSUTGIFTER - 16 SALGSINNTEKTER - 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE -44 000 18 OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE - 19 FINANSINNTEKTER - 5 029 000 Transportplanavdelingen 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 7 558 000 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 167 000 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 29 000 14 OVERFØRINGER 105 000 15 FINANSUTGIFTER 11 000 16 SALGSINNTEKTER - 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE -105 000 18 OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE -500 000 19 FINANSINNTEKTER -11 000 7 254 000 Geodataavdelingen 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 15 807 000 11 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 933 000 12 KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD. 1 319 000 13 KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD. - 14 OVERFØRINGER 410 000 15 FINANSUTGIFTER 110 000 16 SALGSINNTEKTER -10 141 000 17 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE -410 000 18 OVERFØRINGER UTEN KRAV TIL MOTYTELSE - 19 FINANSINNTEKTER -110 000 7 918 000 53 555 000
29. Kommunalstyret for miljø og utbygging, 15. november 2016
I rådmannens budsjettforslag i driftslinje 204 er det innarbeidet en årlig reduksjon av vedlikehold på vei på kr 0,5 mill.
Er det riktig at reduksjonen utgjør om lag 1 %?
Svar: I forhold til siste avsluttede regnskapsår (2015) brukte Park og vei kr 63,8 mill. på driftsutgifter kommunale veier, ekskl. avskrivninger. Det betyr at reduksjonen på kr 0,5 mill. utgjør 0,8 % av driftskostnadene på vei i 2015.
Fordelingen var i 2015 som følger:
Øvrig veihold 4,3 mill. Broer, tuneller, veikonstruksjoner 0,4 mill. Drenering/-overvann 4,9 mill. Trafikksikkerhet inkl skilting og veimerking 3,5 mill. Veidekker 13,9 mill. Renhold 10,6 mill. Gatelys 18,0 mill. Vinterdrift 8,2 mill. Sum 63,8 mill.
30. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste å gjeninnføre søskenmoderasjon i barnehagene?
Svar: Tilbudet om søskenmoderasjon i barnehage er ikke avviklet. Moderasjonen er lovfestet i forskrift om foreldrebetaling i barnehager §3 og Stavanger kommune oppfyller dette kravet.
31. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste å halvere barnehageprisene?
Svar: Forutsatt at man vurderer allerede eksisterende moderasjonsordninger som en del en «50 % moderasjonsløsning» vil mindreinntekten være i overkant av kr 44 mill.
32. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste med søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage?
Svar: Beregningene som rådmannen har foretatt tilsier at mindreinntekten ved å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO er kr 14,3 mill. Tallene tar forbehold om at alle barn i barnehage har full plass, mens 75 % av barn i SFO har full plass, og resterende 60 %. Det er beregnet moderasjon i henhold til gjeldende satser og barnetall per november 2016.
33. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste for søskenmoderasjon i SFO?
Svar: Det er per i dag en ordning med søskenmoderasjon i SFO. Det innrømmes 25 % moderasjon fra og med andre barn. Moderasjonen beregnes av laveste plasstørrelse.
34. SV, 15. november 2016
Hva vil det koste å gjøre SFO gratis?
Svar: Mindreinntekt ved å gjøre SFO til et gratistilbud er kr 115 mill. per år.
35. Høyre, 16. november 2016
Ber om en oppstilling som viser ABI-sats i 2015 og 2016
Svar:
ABI-døgnprisen skal dekke kostnader til lønn og drift. I tillegg gis det dekning for kostnader som er beskrevet i finansieringsmodellens del A: Fast budsjett.
2015 2016 Langtidspris pr døgn 1 723 1 725 Korttidspris pr døgn 1 982 1 988 Pakkepris pr døgn (variabel pakke) 2 070 2 107 Pakkepris pr døgn (spesialpakke) 2 588 2 634
Langtidspris per døgn er grunnsats for alle langtidsplasser. Det samme gjelder korttidssatsen for korttidsplassene.
Pakkepris, variabel pakke gis i tillegg til grunnsats kort- eller langtidsplass for særlig ressurskrevende brukere både, for korttidsopphold og langtidsopphold. En bruker kan ha opptil tre variable pakker. Pakkepris (variabel) brukes også i forhold til smådriftsulemper for sykehjem som har mindre enn 30 plasser. Disse mottar en årspakke (kaller dette en fast pakke) hver som skal kompensere for systematiske utfordringer knyttet til små virksomheter. I tillegg gis pakkepris variabel til skjermet enhet. Hver skjermet enhet (demens) kan ha inntil 12 plasser og det gis en årspakke (fast pakke) per avdeling.
Pakkepris, spesialpakke gis i tillegg til grunnfinansiering til spesialavdelingene ved Tasta og Blidensol sykehjem. Det gis en pakke per bruker som kompensasjon for de spesielle behovene brukergruppen har. Blidensol har 16 plasser (8 plasser for yngre personer med demens og 8 plasser for forsterket demens). Tasta for 4 palliative plasser.
Rehabiliteringsplassene ved Bergåstjern og Øyane har også noe styrket finansiering utover grunnfinansiering. Det samme gjelder korttidsplassene for utskrivningsklare pasienter fra SUS på Mosheim. Her er det vurdert det enkelte sykehjems tilbud og tilhørende finansieringsbehov for disse plassene.
Gjeldende finansieringsmodell ble evaluert tidligere i år, etter ett års drift. Noen mindre endringer vil derfor gjelde fra 2017. Se sak 96/16 Evaluering av finansieringsmodell for sykehjem i Stavanger kommune.
36. Frp, 16. november 2016
Hvor mange ansatte innen byutvikling går av med pensjon i 2017?
Svar: Tabell 17.19 viser aldersfordeling per avdeling og totalsum.
Hvem som går av på pensjon er nødvendigvis ikke sammenfallende med de som blir 67 år. På den ene siden er den reelle alderen for når kommuneansatte går av med pensjon lavere enn 67 år, og på den andre har endringer i lovverket medført at alle fritt kan velge å jobbe til de er 70 år.
KB 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 39 40 41 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 Totalsum BYGGESAK 2 1 1 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 1 1 22 BYPLAN 1 1 1 1 1 1 2 1 1 2 1 1 1 1 1 2 1 1 1 2 1 2 1 1 1 2 2 34 GEODATA 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 1 2 1 2 23 KBU/ADMINISTRASJON 1 1 2 1 1 6 KOMMUNEPLAN 1 1 1 3 KULTUR 1 1 1 1 1 1 1 7 TRANSPORTPLAN 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 11 Totalsum 2 4 4 2 2 2 2 1 2 1 1 2 4 5 5 4 1 1 3 3 3 6 4 1 2 3 5 3 3 1 3 2 1 1 1 2 9 3 2 106
37. Frp, 18. november 2016
Hvilke antall flyktninger og asylsøkere ligger til grunn for Rådmannens forslag til budsjett, og hvor mye vil kommunen spare dersom kommunen blir tildelt færre, og hva er siste oppdaterte prognose på antall?
Svar: I rådmannens budsjettforslag ligger det til grunn et mottak på 300 personer og 125 enslige mindreårige flyktninger. I nytt brev fra IMDi er Stavanger kommune anmodet om å bosette 300 personer herav 40 enslige mindreårige flyktninger i 2017. Kommunene mottar integreringstilskudd som skal dekke denne målgruppen sitt behov for kommunale tjenester.
Beregningsutvalget viser til årlige analyser som tilsier at kommunene får dekket 90 % av sine utgifter ved bosetting av flyktninger over en 5 års periode. Rådmannen har i sitt budsjettforslag kun lagt til grunn en økning i utgiftsbudsjettet tilsvarende forventet økning i integreringstilskudd. Det vil si at det allerede er lagt til grunn et underliggende effektiviseringskrav på 10 % når en ser dette over tid. Dersom det blir endringer i antall flyktninger som bosettes må følgelig både inntekts- og utgiftsbudsjettet justeres med likt beløp. Endring av bosettingstallet frigjør ikke midler da rådmannen har budsjettert med at sum utgifter og inntekter blir null.
38. Ap, 11 november 2016
Hva utgjør kostnaden av at Kommunalutvalget fra og med denne periode møter tilnærmet hver uke?
Svar: Kommunalutvalget koster med sine 9 medlemmer kr 1 514 997 per år.
Et medlem av kommunalutvalget har et totalt honorar pr år på kr 168 333. Da det ble besluttet at kommunalutvalget skulle ha ukentlige møter, ble det ikke vedtatt endringer i årshonoraret. Det er gjort en teknisk justering der honorar per møte er halvert ettersom hyppigheten på kommunalutvalgsmøter ble doblet. Årshonoraret er det samme.
Den 04.10.16 avholdt kommunalutvalget et møte. Fem av utvalgets ni faste medlemmer meldte forfall til dette møtet. Hvor mye utgjorde dette forfallet i ekstraomkostninger for kommunen, med tanke på varaoppmøte (tapt arbeidsfortjeneste og godtgjørelse)?
Svar: Honorar for fem vararepresentanter i kommunalutvalget utgjør totalt kr 11 575. Det er ikke registrert krav om tapt arbeidsfortjeneste for dette møtet.
39. Ap, 11 november 2016
Stavanger kommune inngikk en ny avtale med Bærum kommune om kjøp av seks rehabiliteringsplasser ved Centro Asistencial Noruego (CAN) i Altea, Spania like før årsskiftet 2016.
Hva er den årlige prisen i den nye avtalen? Hva er de eventuelle økonomiske konsekvensene av å bryte kontrakten?
Svar: Kontrakten mellom Bærum kommune og Stavanger kommune omfatter 6 heldøgnsplasser ved Bærum kommunes rehabiliteringssenter i Spania. Oppholdet betegnes som korttidsopphold og skal ha en varighet på 4 uker.
Kontrakten gjelder fra 1.februar 2016 til og med 31. januar 2020. Kontrakten har 12 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Oppsigelsen skal varsles skriftlig og gjelde fra 1. i påfølgende måned.
Slik Stavanger kommune kjenner situasjonen er det ikke rift om plassene Bærum kommune har til egen disposisjon. Bærum er derfor avhengig av samarbeid med andre kommunen for å opprettholde dette tilbudet. Med bakgrunn i dette vurderes det at Stavanger kommune vil måtte betale ut avtalt oppsigelsestid dersom kommunen ønsker å avbryte kontrakten.
Pris per plass per år ved kontraktinngåelse er 63 629 euro, i dag tilsvarende kr 578 248.
Kostnader knyttet til reise og skadeforsikring og reisebyråtjenester kommer i tillegg.
Totalkostnad for disse seks plassene inkludert reise og skadeforsikring, prisregulering og fratrukket egenbetalingen er beregnet til kr 4 050 000 i 2016.
40. Ap, 14 november 2016
I forbindelse med Byingeniørens/VA-verkets 150-års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings/opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. I henhold til vedtak i kommunestyret for miljø og utbygging i sak 122/16 skal energibrønner og teknisk kulvert innarbeides i prosjektet. Som følge av dette er det behov for å justere opp kostnadsrammen til kr 40 mill. Dette er kr 11 mill. mer enn vedtatt i handlings- og økonomiplan for 2016-2019. Prosjektets kostnadsramme fordeles likt på vann og avløp.
I saken til KMU fremgår det at kostnader til energibrønner og teknisk kulvert utgjør 2 millioner i ekstrakostnader. Hva er da bakgrunnen for at prosjektet krever 11 millioner i merkostnader?
Svar: Hovedårsaken til forskjellen er at innholdet – det vil si selve utstillingen ikke var med tidligere.
Som det framgår av sak 122/16 behandlet i kommunalstyret for miljø og utbygging vil disse kostnadene bli innarbeidet. Det har i ettertid blitt gjennomført konkurranser kostnadene er kartlagt.
41. FNB, 17. november 2016
Hvor mye eiendomsskatt henter Stavanger kommune inn i dag fra privat og næring og hvor mye kan hentes inn om vi øker satsene til det maksimale, med den gradvise økningen som tillates i forhold til promillesats og eventuelt fjerner bunnfradraget for de neste årene?
Svar: I besvarelsen er det naturlig å ta utgangspunkt i premissene som ligger inne i rådmannens forslag til budsjett 2017.
Netto eiendomsskatt i 2017 er budsjettert til kr 290 mill. for alle skatteobjekter/-grupper.
Bortfall av bunnfradrag vil medføre om lag kr 65 mill. i økte inntekter neste år.
Dersom alle satser i tillegg øker med maks tillatte økning, 2 promille, vil dette gi kr 220 mill. i økte inntekter. (Kun kr 173 mill. i økning dersom bunnfradraget ikke faller bort). Dette grepet er mulig å foreta i 2017.
Dersom alle satser i tillegg øker ytterligere med inntil 2 promille til maks sats 7 promille, vil dette gi ytterligere kr 186 mill. i økte inntekter (ev. kun kr 140 mill. i inntektsøkning dersom bunnfradraget ikke faller bort.). Dette grepet er tidligst mulig å foreta i 2018.
Økning fra foreslått budsjett 2017 til bruk av maksimale promillesatser og bortfall bunnfradrag (tidligst i 2018) utgjør dermed kr 471 mill.
42. Ap, 14 november 2016
Linje 57 Stimuleringsmidler er i all hovedsak knyttet til drift av barne- og ungdomsorganisasjoner og barne- og ungdomssekretærer. Rådmannen foreslår å videreføre dette i planperioden og samlet tilskuddsbeløp vil utgjøre kr 7,797 mill. Kan vi få en mer detaljert oversikt over hvem som mottar denne støtten?
Svar:
Linje 57 Stimuleringsmidler barn og unge består av følgende tre elementer:
Linje 57 Stimuleringsmidler Stimuleringsmidler oppvekst og levekår 5 678 000 SLT midler Oppvekst og levekår 719 000 Stimuleringsmidler Idrett* 1 400 000 TOTALT STIMULERINGSMIDLER 7 797 000
*I denne oversikten er stimuleringsmidlene tilknyttet idrett inkludert
Utbetalinger stimlueringstilskudd Samlet Stimulerinstilskudd STAVANGER TURISTFORENING 676 580 MADLASPEIDERNE/ROVERNES BEREDS 252 480 STAVANGER RØDE KORS 173 440 AKKS STAVANGER 166 500 NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND 166 036 HINNA MENIGHET 165 460 YOUNG LIFE NORGE 158 400 ST. PETRI MENIGHET 153 130 GAUSEL MENIGHET 136 870 TJENSVOLL MENIGHET 135 950 STAVANGER KFUK/KFUM YNGLINGEN 132 750 TASTA MENIGHET 131 890 SUNDE MENIGHET 129 705 STOKKA MENIGHET 127 710 STAVANGER SJAKKLUBB 124 680 IMI KIRKEN 122 170 FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 120 000 KARISMAKIRKEN 114 570 VESTERLEN KRETS AV NORGES SPE 113 400 SISIUS KULTUR OG UTDANNINGSFOR 112 320 HAFRSFJORD MENIGHET 108 920 DOMKIRKENS MENIGHET 102 800 KFUM-SPEIDERNE 102 150 VARDEN MENIGHET / VARDEN KIRKE 100 570 NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND 100 000 VOLLAN TEKST / VOLLAN ANDREAS 100 000 ST.JOHANNES MENIGHET 89 520 STAVANGER MISJONSMENIGHET 81 720 MADLAMARK MENIGHET 80 220 NORGES KRISTELIGE STUDENT OG S 76 560 STAVANGER DØVEFORENING 74 290 STIFTELSEN KRISTEN TJENESTE 68 100 VARDENESET MENIGHET 66 700 STAVANGER SØNDAGSSKOLEFORENING 66 540 DET NORSKE MISJONSSELSKAP - NM 64 720 BEKKEFARET MENIGHET 62 640 STAVANGER BAPTISTMENIGHET 61 905 HILLEVÅG MENIGHET 60 340 KAMPEN MENIGHET 54 480 HUNDVÅG MENIGHET 51 550 ROGALAND TEATER A/S 42 160 KIA ROGALAND 40 330 HINNA SPEIDERGRUPPE V/HERDIS M 39 300 STAVANGER OG ROGALAND JEGER OG 32 840 WARP CREW 31 300 UBURHEDLEREN KFUK-KFUM SPEIDER 31 100 KFUM/KFUK BEKKEFARET SPEIDERNE 30 900 N.J.F.F. - ROGALAND 30 000 STAVANGER & ROGALAND JEGER- OG 30 000 DOMKIRKEN MUSIKK AS STAVANGER 25 000 SENTER FOR FLERKULTURELLE UNGD 24 302 SOMALI COMMUNITY OF ROGALAND 22 730 FRELSESARMÈEN 21 820 HUNDVÅG I - SPEIDERGRUPPE 20 500 VARDEN KFUK-KFUM SPEIDERE 20 420 ROGALAND KFUK-KFUM SPEIDERE 20 004 FOLLOW ME 20 000 25.STAVANGER KFUK-KFUM-SPEIDER 19 440 MADLAMARK KFUK/KFUM SPEIDERE 19 180 TASTA KFUM SPEIDERGRUPPE 19 180 HUNDVÅG KFUK-KFUM-SPEIDERE 17 860 METODISTKIRKEN 16 500 TAMILSK BARN OG UNGDOM AKTIVIT 16 080 NORGES SPEIDERFORB. V/STAVANGE 16 000 STAVANGER KAJAKKLUBB 16 000 KANNIK ROCK PROJECT 15 300 GODESET SPEIDERGRUPPE 14 360 TASTA SPEIDERGRUPPE 14 340 KAMPEN KFUK-KFUM SPEIDERE 13 342 1ST STAVANGER SCOUT GROUP 12 900 SUNDE OG KVERNEVIK TEATERVERKS 12 900 STAV.INTERNATIONAL CHURCH 12 720 STAVANGER CHIN ORGANISATION 12 240 2 STAVANGER SPEIDERGRUPPE 12 100 SVITHUN HUSFLIDSLAG 11 560 NORSK-TYSK SELSKAP 10 660 FINSK FORENING ROGALAND 10 520 OROMO UNGDOM 10 500 VASSØY BEBOERFOR.VASSUNG 10 220 LLH ROGALAND 10 000 HINNA KFUM KFUK SPEIDERE 8 020 STAVANGERIN SUOMI-KOULU 6 600 KVINNEGRUPPA OTTAR-LANDSSTYRET 6 100 NILSEN FRIDA FELILNE 5 949 ROGALAND TAXI AS 5 135 SPILLOPPERIET - DRAMA OG TEAT 5 000 SÖS OG PATY V/ SEBASTIAN ØIE 5 000 STAVANGER SPEIDERNE 4 373 STAVANGER STUDENT SJAKK 4 000 SØK EN VENN, STAVANGER 4 000 DE-BATT 2 500 WAYRA TAQUI ROSAS 2 500
43. Frp, 15. november 2016
Hvilken lønnsvekst i prosent er lagt til grunn i budsjettet?
Svar: Rådmannen har innarbeidet full kompensasjon for helårseffekt av lønnsoppgjøret 2016. Dette utgjør kr 153,75 mill. I forslaget til statsbudsjett 2017 er det signalisert 2,7 % lønnsvekst. Rådmannen har innarbeidet en lønnsreserve for oppgjørene i 2017 som er tilstrekkelig til å dekke forventet lønnsvekst i tråd med ny hovedtariffavtale (HTA), jf. A-rundskriv 1/2016 og B-Rundskriv 4/2016. KS har i 2016 avtalt med fagforeningene en økonomisk ramme på 2,2 % for 2017, men det er en viss usikkerhet dersom frontfagene og staten beveger seg opp mot 2,7 % som det er signalisert i statsbudsjettet. Rådmannen har derfor innarbeidet en lønnsreserven for 2017 som tilsvarer kr 90,6 mill. med virkning fra mai 2017. I prosent tilsvarer dette 2,4 % lønnsvekst.
44. Ap, 11 november 2016
Vurdere turistskatt – Hva er det gjennomsnittlige antallet gjestedøgn på hotellene i Stavanger pr. år de siste to årene det finnes statistikk for? Hva er gjennomsnittstallet for antall cruisegjester på dagsbesøk pr. år de siste to årene?
Svar: Region Stavanger og Stavangerregionen Havn IKS har oppgitt følgende statistikk for antall gjestedøgn i Stavanger kommune:
Oversikt gjestedøgn Stavanger kommune 2013 2014 2015 2016 (*) Snitt siste 2 år (2014+2015) Snitt siste 2 år (2015+2016) Antall gjestedøgn overnatting i Stavanger kommune 789 046 835 071 831 251 ikke oppgitt 833 161 Cruisetrafikk: Antall anløp 197 159 145 167 Antall gjester om bord 345 000 262 000 252 000 298 000 257 000 275 000
2016 (*) – foreløpige tall. Kilde: Region Stavanger og Stavangerregionen Havn IKS.
Statistikk for antall gjestedøgn med splitt på antall senger, rom og ev. kapasitetsutnyttelse finnes for øvrig offentlig på fylkesnivå, jf. SSB sine sider: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/overnatting.
Rådmannen avventer en nærmere utredning dersom ytterligere statistikk ønskes, eventuell innføring av turistskatt, deriblant vurderinger av hvilken hjemmel kommunen har for en slik skattlegging og hvilke muligheter for innkreving som finnes.
45. Ap, 11 november 2016
Skatteinntektene har gått ned de siste tre årene og antas å bli 129,5 prosent av landsgjennomsnittet i 2017. Men dette er før inntektsutjamningen. Hvor havner vi i forhold til landsgjennomsnittet etter utjamning. 60 prosent av det vi ligger over gjennomsnittet tas jo bort og går inn i utjamningen.
Ber om en oppstilling hvor vi sammenligner utjamningen slik vi antar den blir neste år med toppåret 2013.
Svar: Følgende tabell viser hva gjennomsnittlig skatt per innbygger i Stavanger er både brutto og netto etter inntektsutjevning siden toppåret 2013:
Oversikt gjennomsnittlig skatt per innbygger Regnskap Regnskap Regnskap Justert budsjett per 2. tertial Forslag til budsjett Stavanger kommune 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Gjennomsnittlig skatt per innbygger - brutto 147,0 % 144,8 % 141,1 % 132,9 % 129,5 % 129,5 % 129,6 % 129,5 % Gjennomsnittlig skatt per innbygger - netto etter utjevning 117,5 % 116,6 % 115,2 % 111,9 % 110,5 % 110,5 % 110,6 % 110,5 %
46. Ap, 11 november 2016
Hva det vil koste å utbedre det mest kritiske ved Tastaveden skole dersom nybygging blir utsatt i 1 – 3 år, og hvor mye av dette er strakstiltak som må utføres allerede i 2017?
Svar: Det kan holdes drift på Tastaveden skole i 1 – 3 år uten ekstratiltak til vedlikehold /utskiftninger, men det kan være økt risiko på havari på enkelte tekniske komponenter på grunn av overskredet levetid. Dette må i så fall dekkes over ordinært vedlikeholdsbudsjett.
47. Frp, 17. november 2016
Kan vi få opplyst de årlige kostnadene til spesialundervisning i den offentlige skolen, samt de private skolene de siste tre årene.
Svar:
BUDSJETT 2014 2015 2016 Levekårsressurs kr 38,8 mill. kr 93,9 mill. kr 94, 0 mill. Spesialundervisning i ordinær skole kr 84,0 mill. kr 32,6 mill. kr 32,7 mill. ATO-avdelinger og forsterkede avdelinger kr 78,8 mill. kr 81,1 mill. kr 85,4 mill. Midler til høstjusteringer og tilkommende elever kr 17, 7 mill. kr 17,8 mill. kr 20,4 mill. Sum kommunale barne- og ungdomsskoler i Stavanger kr 219,3 mill. kr 225,4 mill. kr 232,5 mill. Overføring til andre for Stavanger-elever som går på skole i andre kommuner kr 13,0 mill. kr 20,4 mill. kr 20,4 mill. Overføring til private for Stavanger-elever som går på skole i private skoler kr 12,3 mill. kr 16,5 mill. kr 19,0 mill. SUM TOTAL TIL SPESIALUNDERVISNING kr 244,6 mill. 262,3 mill. kr 271,9 mill.
48. Ap, 15 november 2016
I forhold til rådmannens foreslåtte HØP for 2016-2019, ble det i endelig vedtatt budsjett saldert med «Roaldsøy barnehage, mulig salg av bygg» (30 mill.). I rådmannens HØP for 2017-2020 er eneste omtale av Roaldsøy barnehage den er utsatt på grunn av at «Prosjektet gjennomføres av private». Ber om at rådmannen redegjør for status til den kommunale Roaldsøy barnehage, inkludert nevnte salderingspost, og hvilket vedtak som legges til grunn for at ny barnehage skal bli gjennomført av private.
Svar: Ved behandling av HØP 2016-2019 vedtok bystyret at det skal vurderes i samarbeid med de ansatte om Roaldsøy barnehage kan bygges og drives i privat regi, eventuelt om selve bygget kan oppføres av private. I den forbindelse ble det avsatt kr 30 mill. i investeringsbudsjettet, samtidig som det ble innarbeidet inntekter på kr 30 mill. relatert til mulig salg av barnehagen. Bystyret har også vedtatt at det det skal legges fram en sak for bystyret som utreder ulike modeller for hvordan private barnehager kan stå for en utbygging av nye barnehager i Stavanger, samt eventuelt rehabilitering av eksisterende barnehager i kommune. Denne saken er under arbeid og vil bli fremlagt senest innen 1. kvartal 2017.
Rådmannen ser i ettertid at formuleringen «Prosjektet gjennomføres av private» burde vært noe mer nyansert. Den må sees i sammenheng med saken som skal legges frem over nyåret, vedtaket i kommunalstyret for oppvekst, 9. november, «Videre skal alle søknader om nye private barnehager behandles politisk av kommunalstyret for oppvekst», samt barnehagebruksplanen.
49. Kommunalstyret for miljø og utbygging, 15. november 2016
Dersom Gautesete skole ikke gjøres om til ungdomsskole hvor stort er rehabiliteringsbehovet?
Svar: Skolebygget på Gautesete har et stort og akkumulert behov for rehabilitering. Dette må gjøres uavhengig av om bygget skal være barneskole eller ungdomsskole og dreier seg om fukt i golv og yttervegger, lekkasje i tak og utskifting av teknisk anlegg.
For å imøtekomme krav til ny pedagogikk, må det gjøres en rekke modifikasjoner av eksisterende bygg, enten skolen blir en ren ungdomsskole eller en 1-10 skole.
Det som imidlertid kommer til fratrekk dersom Gautesete skal rehabiliteres til 1-10 skole er de to modulskolene som er foreslått på Gausel og Godeset. Hver av disse skolene kan i tilfelle reduseres med kr 11 mill.
Basert på tidligere vedtak, har nedbemanningen av Gautesete allerede startet. Foreldre er informert og skoleplassering er foretatt. En eventuell opprettholdelse av Gautesete som kombinert barne- og ungdomsskole vil medføre at man på nytt må vurdere elevkapasiteten ved samtlige skoler.
50. Kommunalstyret for miljø og utbygging, 15. november 2016
I forbindelse med disponering av statens tiltakspakke ønskes det tilsendt en oversikt over innmeldte behov knyttet til rehabilitering av eiendomsmassen, kaier og uteområder.
Svar: Vedlikeholdsbehov av kommunens eiendomsmasse, uteområder og kaier er stort. Basert på framlagt forslag til statsbudsjett har rådmannen innarbeidet i handlings -og økonomiplan forventet tilskudd til økt rehabilitering og vedlikehold på kr 81,3 mill. med forutsetning at statsbudsjettet vedtas som foreslått.
Det er foreslått å disponere kr 40 mill. av tiltakspakken til rehabilitering av baderom ved fire sykehjem fra 80-tallet, og restbeløp på kr 41,3 er foreslått disponert til rehabilitering av eiendomsmassen (kr 25 mill.) og rehabilitering av uteområder og kaier (kr 16,3 mill.) hvor detaljfordeling av midlene foretas i kommunalstyret for miljø og utbygging ved framleggelse av egen sak.
Oversikt over innmeldte behov knyttet til rehabilitering av eiendomsmassen, kaier og uteområder vises i tabell 17.25 og 17.26 der tiltakene med høyest prioritering er merket som prioritet 1. Det presiseres at rehabilitering av baderom ved fire sykehjem på kr 40 mill. framkommer ikke i oversikten da tiltaket er innarbeidet i egen linje i investeringstabell i rådmannens budsjettforslag.
| Bygg | Kategori | Fag | Tiltak | Estimat | Prioritet | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stokka bhg (5 avd) | Barnehage | alle fag | Grovgarderober, utvidelse og funksjonforbedring | 2 750 000 | 1 | |
| 20 barnehager | Barnehage | alle fag | Grovgarderober, utvidelse og funksjonforbedring | 30 000 000 | 2 | |
| 5 barnehager | Barnehage | elektro | Utskifting belysning, dimbar LED, enøk | 1 000 000 | 2 | |
| 15 barnehager | Barnehage | grunn/opparbeidelse | Tilrettelegging for ombygde resirkulerte avfallstasjoner. Samarbeid Attende | 225 000 | 2 | |
| 5 barnehager, Gullfaks, Mariamarka, Stokka, Tyrihans og Kampen | Barnehage | vvs/tømmer/elektro | Nytt ventilasjonsanlegg | 6 500 000 | 2 | |
| Squeren | Bolig | maling/tømmer/mur | Fasaderehabilitering trinn1 (tot. 50 leil.) | 2 500 000 | 1 | |
| Squeren | Bolig | maling/tømmer/mur | Fasaderehabilitering trinn2 (tot. 50 leil.) | 2 000 000 | 2 | |
| Gamle Stavanger - sjømannshjemmet | Bolig | Tømmer / maling | Takarbeider og trinn 1 av fasade | 1 750 000 | 1 | |
| Gamle Stavanger - sjømannshjemmet | Bolig | Tømmer / maling | Trinn 2 av fasade | 750 000 | 2 | |
| Midjordhusene | Bolig | maling/tømmer/mur | Fasaderehabilitering trinn 1 (tot. 57 leil) | 3 500 000 | 2 | |
| Gamle Stavanger | Bolig | maling | Maling 10 hus | 1 000 000 | 2 | |
| Havrestien | Bolig | Tømmer / maling | Fasaderehab 2 av 3 bygg (tot 38 leil) | 2 000 000 | 2 | |
| Havrestien | Bolig | Tømmer / maling | Fasaderehab 1 av 3 bygg (tot 38 leil) | 2 000 000 | 1 | |
| Ågsentunet - låven | bydel / fritid | tømmer | Nytt tak | 3 000 000 | 2 | |
| Nedre Lagårdsvei 2 | bydel / fritid | alle fag | Ut og innvendig rehabilitering (Svithun husflidlag) | 4 000 000 | 2 | |
| Nottørke | Bydel / fritid | stål/tømmer | Ferdigstilling rehabilitering, stålarbeider Nye plater og tak. | 3 000 000 | 1 | |
| Hundvåghallen | Idrettsbygg | gulv | Utskifting sportsgulv hall 1 | 2 100 000 | 2 | |
| Tastavarden fjellhall | Idrettsbygg | Ventilasjon | Avfuktingsanlegg i fjellhallen | 650 000 | 1 | |
| Tou, resterende bygningsmasse | Kultur | mur/maling | Rehabilitering yttervegg | 7 000 000 | 2 | |
| Sølvberget | Kultur | VVS | Utbedring sprinkleranlegg | 2 000 000 | 2 | |
| Sølvberget | Kultur | VVS | Utskifting vetilasjon, 4 anlegg (av totalt 17 - redusert fra 20)) | 2 600 000 | 2 | |
| Flere skoler | Skole | Solavskjerming | Solavskjerming, videreføring | 3 000 000 | 2 | |
| Storhaug skole | Skole | mur/betong | Fasaderehabilitering /tetting/maling. Gymsal | 500 000 | 2 | |
| Kampen Skole | Skole | mur/betong | Fasaderehabilitering /tetting/maling | 750 000 | 2 | |
| Flere skoler | Skole | VVS / tømmer | Oppgradering toalettforhold elever, videreføring | 3 000 000 | 2 | |
| Hinna skole | skole | tømmer | fasaderenovering, trinn 2 | 1 500 000 | 2 | |
| Hinna skole | Skole | vvs | Ombygging berederanlegg og kjel | 350 000 | 1 | |
| Vassøy skole | skole | Tømmer / elektro | Kjøkken og vinduer (tatt ut i 2016) | 1 000 000 | 1 | |
| Flere skoler | Skole | elektro | Oppgradering brannvarlingsanlegg - til heldekkende | 2 000 000 | 1 | |
| Flere skoler | Skole | elektro | Oppgradering brannvarlingsanlegg - utskifting utgåtte anlegg | 2 000 000 | 1 | |
| Flere skoler | Skole | elektro | Oppgradering brannvarlingsanlegg II - utskifting utgåtte anlegg | 2 000 000 | 2 | |
| Flere skoler | Skole | alle fag | Oppgradering skolekjøkken | 6 000 000 | 2 | |
| Hundvåg skole | Skole | tømmer | Bygg A. Utskifting vinduer, gulvbelegg og maling | 2 000 000 | 2 | |
| 5 skoler | Skole | elektro | Utskifting belysning, dimbar LED, enøk | 7 500 000 | 2 | |
| Kvalaberg skole | Skole | grunn | Ny drenering Hovedbygg | 1 000 000 | 2 | |
| Godeset skole | Skole | tømmer | Fjerning av trådglassfelt | 500 000 | 2 | |
| Flere skoler | Skole | Akustikktiltak gymsaler | 1 000 000 | 2 | ||
| Eiganes skole | Skole | vvs | Tilknytning svømmehall - varmepumper med overskuddenergi nybygg | 500 000 | 1 | |
| Eiganes skole | Skole | vvs | Tappevannsanlegg og berederanlegg gym/svømmehall | 1 000 000 | 1 | |
| Flere skoler | Skole | grunn/tømmer | Tilrettelegging sykkelparkering peronal/elever | 2 | ||
| Auglend skole | Skole | alle fag | Vinduer, tak, drenering | 7 000 000 | 2 | |
| Gautesete skole | Skole | vvs | 3 ventilasjoinsanlegg (ikke med i ombyggingen) | 2 750 000 | 1 | |
| Kvernevik skole | Skole | Ventilasjon | Skifte ut ventilasjonsanlegg for gymsal | 200 000 | 3 | |
| Kvernevik skole | Skole | Ventilasjon | Skifte ut ventilasjonsanlegg for administrasjonen | 200 000 | 3 | |
| Austbø skole | Skole | alle fag | Ommbygging klasserom (spesialrom) | 1 000 000 | 2 | |
| Sunde | sykehjem | tømmer | Utskifting vinduer og fasaderehab med enøk tiltak | 10 000 000 | 2 | |
| Haugåstunet, Vågedalen, Slåtthaug | sykehjem | tømmer | Utskifting vinduer og fasaderehab med enøk tiltak | 30 000 000 | 2 | |
| Ramsvigtunet sykehjem | sykegjem | tømmer | Utskifting dører og foldevegger | 1 500 000 | 2 | |
| Stokka sykehjem | sykehjem | alle fag | Renovering postkjøkken | 3 200 000 | 2 | |
| Stokka sykehjem | sykehjem | gulv | Utskifting gulvbelegg alle etasjer | 5 000 000 | 2 | |
| Kvernevik brannstasjon | Brannstasjon | alle fag | Rehabilitering | 2 750 000 | 1 | |
| Rehab-løå | OSK-bygg | tømmer | Skifte av kledning | 2 000 000 | 2 | |
| Kongsgt 47/49 | alle fag | Innvendig rehabilitering | 5 000 000 | 2 | ||
| Olav Kyrres gate 23 | adm bygg | vindu | Skifte av vinduer i 5. etg | 1 500 000 | 2 | |
| SUM: | 188 025 000 |
| Kategori | Tiltak | Prioritet | Sum tiltak | Merknad | |
|---|---|---|---|---|---|
| Kaier | Langøy kai, nordøst | 1 | 5 000 000 | Tilstand til mange av kommunens kaier er så dårlige at de er stengt. Bortsett fra Langøy, Hellesøy er det ikke foretatt kostnadsberegninger, men det er tatt utgangspunkt i anslag basert på de tilstandsrapportene vi har fått fra konsulent. | |
| Kaier | Ormøy kai | 5 000 000 | |||
| Kaier | Peisaren, Vassøy | 3 000 000 | |||
| Kaier | Klubben kai, Jåttåvågen | 5 000 000 | |||
| Kaier | Lindøy kai | 2 000 000 | |||
| Kaier | Hellesøy kai | 4 000 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Stokkadalen barnehage | 1 | 5 000 000 | Midlertidig anlagt barnehage hvor uteanlegget aldri har vært skikkelig opparbeidet. Barnehagen er nå rehabilitert innvendig og godkjent som permanent, slik at uteområdet må opparbeides fra grunnen av. | |
| Utomhus-områder barnehager | Buøy bhg | 201 750 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Husebøstykket bhg | 1 | 968 980 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Torsahagen bhg | 391 620 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Vågen bhg | 96 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kvitodden bhg | 210 450 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Roaldsøy bhg | 384 900 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Austre Åmøy bhg | 89 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Veden bhg | 84 360 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Smiene bhg | 78 050 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Vardeneset bhg | 281 850 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Eskeland bhg | 597 850 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Smietunet bhg | 592 950 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Gullfaks bhg | 349 750 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Våland bhg | 391 150 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Bokkaskogen bhg | 383 450 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Solvang bhg | 505 100 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Hertervigstunet bhg | 48 700 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Bjergsted bhg | 541 060 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kampen bhg | 889 905 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Stokka bhg | 1 | 998 650 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Lassamyra bhg | 78 275 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Molkeholen bhg | 326 290 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Sandal bhg | 697 580 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Gosen bhg | 309 520 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Madlavoll bhg | 184 135 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Hafrsfjord bhg | 137 420 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Slåtthaug bhg | 384 350 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Smiodden | 44 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kvernevik bhg | 175 950 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Havglimt bhg | 64 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Sundelia bhg | 299 390 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Malthaug bhg | 90 950 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Skredbakka bhg | 651 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Sunde bhg | 126 440 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kløvereng avd Sunde | 456 415 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Bråde bhg | 178 400 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Steinhagen bhg | 1 | 1 015 790 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Ramsvigskogen bhg | 197 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Emmaus bhg | 886 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Varden bhg | 507 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Emmaus modul bhg | 256 430 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kløvereng avd Storhaug | 270 300 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Vassøy bhg | 144 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Gml Bekketunet bhg/ Maurtua | 545 395 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Barnas hus | 645 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Bekketunet modul bhg | 2 512 850 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Auglend bhg | 85 700 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Sørmarka bhg | 477 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Kvaleberg bhg | 570 350 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Vannassen bhg | 1 | 1 622 250 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Askeladden bhg | 1 100 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Trollskogen bhg | 1 100 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Sandviksveien bhg | 0 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Tjensvoll bhg | 119 600 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Krabat bhg | 672 800 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Tjensås bhg | 493 290 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Haugtussa bhg | 227 000 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Satelitten bhg | 476 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Ulsberget bhg | 782 250 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Djupamyrå bhg | 723 550 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Bamsefaret bhg | 677 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Mariamarka bhg | 1 | 1 024 000 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Soria Moria bhg | 778 500 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Gautesete bhg | 698 900 | |||
| Utomhus-områder barnehager | Vågedalen bhg | 1 | 1 089 750 | ||
| Utomhus-områder barnehager | Tyrihans bhg | 543 000 | |||
| Vei | Kongsgata | 25 000 000 | Utskifting av toppdekke og bærelag. Utskifting til flammet storgatestein, en stein som vil være langt jevnere og dermed bedre å kjøre på for både busser og sykler. (Ikke rekalkulert.) | ||
| Vei | Mindre asfalterings- og rehabiliteringstiltak på veier og gater | 11 700 000 | |||
| Opprusting badeplasser | Utskifting av stupebrett. forholdene på et tilsvarende antall steder. | 1 500 000 | Det er ikke laget et kostnadsberegning på full opprusting av alle badeplassene, men det foreslås avsetting av et beløp for å kunne ta en utskifting av inntil 10 brett og samtidig forbedre forholdene på et tilsvarende antall steder. | ||
| Rør og sluk | Solandsbakken | 600 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Gamle Dusavikvei | 800 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Sandgadå | 500 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Ricard Nordåsvei | 500 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Vodlaveien | 600 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Edvar Grigsvei | 500 000 | Kantstein fortau rep | ||
| Rør og sluk | Mester Godfredsvei | 900 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Hognesgate | 1 000 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Terje vikensvei/Ullabransvei | 1 000 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Mjukhug terasse | 900 000 | Asfalt og forarbed justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Markveien | 1 500 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Asalkroken | 200 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Høylandsgata | 700 000 | Asfalt fresing og justering kummer/sluker | ||
| Rør og sluk | Vedlikehold overvann rep sluk og rør | 2 000 000 | Nye sluker og utskiftning av rør ,kontroll | ||
| SUM: | 111 432 845 |
51. Ap, 11 november 2016
Hvor forpliktende er avtalen Stavanger kommune har med Norsk lydinstitutt om driftsstøtte?
Hvilke muligheter finnes for å avvikle støtten, og hvilke konsekvenser vil en slik avvikling få?
Svar: Stavanger kommune og Arne Dørumsgaard inngikk i 1984 en avtale der eiendomsretten til Dørumsgaard-Valenza-samlingen (lydmateriale, publikasjoner, apparater mv.) ble overdratt til kommunen for en symbolsk sum av kr 1. Stavanger kommune har i henhold til den aktuelle avtalen opprettet Stiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger, som fikk overdratt samlingen som stiftelsens grunnkapital. Kommunen har videre forpliktet seg gjennom avtalen til å yte tilskudd som skal dekke ulike kostnader knyttet til forvaltningen av samlingen. Avtalen med Dørumsgaard ble revidert i 1998. Stiftelsens vedtekter omfatter ikke forpliktelser for Stavanger kommune utover avtalen fra 1984.
Dette er et løpende avtaleforhold uten utløpsdato eller oppsigelsesklausul. Rådmannen kan på det nåværende tidspunkt ikke se at det er grunnlag for å si opp avtalen og derigjennom komme fri kostnader knyttet til forvaltningen av samlingen. Det kan imidlertid være grunnlag for å foreta en ny vurdering av hvorvidt forutsetningene for de ulike elementene i tilskuddet fortsatt er tilstede. Grunnlaget for og konsekvensene av en slik gjennomgang må imidlertid utredes nærmere.
52. Ap, 14 november 2016
Hvor mye utgjør et kutt på 20 prosent i folkevalgtes godtgjørelse i henhold til rådmannens beregninger?
Svar: Tabell 17.27 viser en oversikt over budsjettet til folkevalgte for 2016. Dersom man legger all lønn til grunn inkludert godtgjørelse, frikjøpsordninger, partistøtte, gruppestøtten og tapt arbeidsfortjeneste vil 20 % kutt utgjøre kr 6,4 mill.
Folkevalgte Budsjett 2016 Lønn fast ansatte 2 509 000 Godtgjørelse folkevalgte 11 300 000 Frikjøpsordningen folkevalgte 4 510 000 Gruppeledertilskudd 1 870 000 Pensjon 1 080 000 Arbeidsgiveravgift 3 105 000 Frikjøpsordningen, partistøtte 5 010 000 Representasjon 3 000 000 Intern leie av lokaler 4 749 000 EDB-maskiner og utstyr 2 019 000 Øvrige driftsutgifter 4 746 000 Tilskudd, gruppestøtten 2 635 000 Budsjett 2016 Folkevalgte 46 533 000
53. Kommunalstyret for miljø og utbygging, 15. november 2016
Formannskapet vedtok at Stavanger kommune vil i forbindelse med behandling av HØP 2017 – 2020 vurdere medlemskap i Lyntogforum Vestlandsbanen når det foreligger ny søknad fra Norsk Bane. En kan ikke se at dette er innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Hva er status i denne saken?
Svar: Stavanger kommune har mottatt en invitasjon fra Lyntogforum som nå er til behandling i administrasjonen. Det vil trolig bli lagt frem en egen sak om dette for å ta stilling til invitasjonen.
54. Frp, 23.november 2016
Har vi en oversikt på hvor mye formuesskatten utgjør av skatteinntektene?
Svar: Basert på skatteoppgjørene i 2014 og 2015 utgjør kommunal formuesskatt til Stavanger kommune om lag kr 400 mill. Stipulert utgjør dette ca. 8 % av totale skatteinntekter til Stavanger kommune.
I budsjettforslaget for 2017-2020 og i det løpende regnskapet er det ikke mulig å skille innbetalte skattepenger på hvorvidt disse dekker formuesskatt eller inntektsskatt (private).
Viser i denne sammenheng til Sak 10/16 til kommunalstyret for finans.
55. FNB, 28. november 2016
Ønsker tre eksempler i forhold til maksimal økning av eiendomsskatt for bolig på 60 kvm, 120 kvm og 180 kvm i 2018 med fratrekk av bunnfradrag?
Svar: Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2017-2020 for Stavanger kommune, kap. 3.5 – tabell 3.6; tar utgangspunkt i følgende forutsetninger: Eiendomsskatt per bolig med 1000 kvm tomt. Bunnfradrag kr 400 000. Takstene er justert med 10 % til 2017.
Eiendomsskatt per bolig er satt opp med både 1000 og 500 kvm tomt nedenfor. Bunnfradrag kr 400 000. Takstene er justert med 10 % til 2017.
7 promille på bolig er først tillatt i 2018. Forutsatt bunnfradrag kr 400 000 vil følgende skatt per boligeiendom med hhv 1000 kvm eller 500 kvm tomt bli:
| 2016 (3 promille) | 2018 (7 promille) | 2018 (7 promille) | ||
|---|---|---|---|---|
| 500 kvm tomt | 500 kvm tomt | 1 000 kvm tomt | ||
| 60 kvm bolig | 1 044 | 2 912 | 4 592 | |
| 120 kvm bolig | 2 628 | 6 944 | 8 624 | |
| 180 kvm bolig | 4 212 | 10 976 | 12 656 |
Dersom hele bunnfradraget tas bort (i 2018):
| 2018 (7 promille) | 2018 (7 promille) | ||
|---|---|---|---|
| 500 kvm tomt | 1 000 kvm tomt | ||
| 60 kvm bolig | 5 712 | 7 392 | |
| 120 kvm bolig | 9 744 | 11 424 | |
| 180 kvm bolig | 13 776 | 15 456 |
56. Høyre, 30. november 2016
17. november offentliggjorde regjeringen den såkalte effektivitetsanalysen. Denne viser at effektiviteten innen grunnskole i Stavanger kommune er på 100 %, både i 2014 og 2015. Tilsvarende tall for pleie og omsorg er 88 %.
I rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for 2017 er det lagt til grunn et effektiviseringskrav på skole på totalt 9 millioner. På hvilke områder er det rådmannen ser for seg at skolene konkret kan effektivisere, når analysen viser at denne sektoren allerede er maksimalt effektiv?
Svar: Regjeringens analyse er basert på DEA-analyse, som måler teknisk effektivitet. Teknisk effektivitet er et svakt effektivitetsbegrep, noe som innebærer at produksjonen kan være teknisk effektiv uten at andre effektivitetskrav er oppfylt, herunder resultateffektivitet, formålseffektivitet og prioriteringseffektivitet. I grunnskolen, hvor grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver inngår som produkter, sier imidlertid analysen noe om resultateffektivitet eller hvilken effekt tjenestetilbudet har på brukerne. Som alltid med slike analyser, vil det være usikkerhet og ulike tolkningsmuligheter av resultatene. Analysen er derfor ingen fasit, men en kilde til videre refleksjon.
Stavanger kommune deltar i storbynettverket ASSS. Her sammenlignes Stavanger seg med de 10 største kommunene og gir et bilde av kostnadsnivå, produksjon og effektivitet. Av disse analysene ser vi at Stavanger har driftsutgifter per elev høyere enn ASSS snittet, men prioriterer tjenester til grunnskole lavere enn ASSS-snittet per innbygger.
I kommuneproposisjonen for 2017 vedtatt av Stortinget i juni 2016 er det forutsatt en effektivisering i størrelsesorden 0,5 % for kommunesektoren. Da Stavanger har lavere vekst i inntekter enn landet er det innarbeidet både generelle og konkrete effektiviseringskrav på om lag 0,7 % for hele kommunen i rådmannens forslag til HØP 2017-2020. Rådmannen har foreslått å innarbeide et generelt effektiviseringskrav på 0,7 %, også på skolerammen. Dette tilsvarer en rammereduksjon på kr 9 mill. i 2017 og videre i planperioden. Reduksjonen vil bli fordelt på skolene etter vedtatt finansieringsmodell, det betyr at reduksjonen vil bli på bakgrunn av antall elever på den enkelte skole, gjennomsnittslønn og elevressurs på det enkelte trinn.
Effektiviseringskravet foreslås innarbeidet også på Johannes læringssenter, Kulturskolen og PPT. Dette tilsvarer en rammereduksjon på kr 1,4 mill. i 2017 og videre i planperioden.