Rådmannens budsjettforslag for planperioden 2017-2020 handler i stor grad om videreføring av gjeldende handlings- og økonomiplan, men driftsnivået er justert for demografiske endringer og politiske vedtak og planer med videre. Det er i tillegg innarbeidet tiltak i tråd med regjeringens satsingsområder innenfor blant annet tidlig innsats i skolen, opptrappingsplan på rusfeltet, helsestasjoner og skolehelsetjenesten[1].

Konjunkturnedgangen i regionen har påvirket Stavanger kommunes rammebetingelser med lav vekst i skatteinntektene de siste årene. Det har blitt iverksatt betydelige omstillinger for å tilpasse driftsnivået til de økonomiske rammene. Sammenligninger med andre kommuner viser imidlertid at Stavanger fortsatt leverer gode tjenester til innbyggerne innenfor de aller fleste tjenesteområdene.

I forslag til Statsbudsjett 2017 peker regjeringen på at kommunene selv må skape et økonomisk handlingsrom ved å effektivisere tjenestene. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent, tilsvarer det kr 1,2 mrd. i 2017, som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

I årets budsjettforslag har rådmannen lagt til grunn et innsparings- og effektiviseringskrav på 0,8 % av netto budsjettramme på tjenesteområdene og dette er løst med en kombinasjon av konkrete tiltak og generelle effektiviseringskrav. Omstillingene vil øke utover i handlingsplanperioden. Dette vil kreve større endringer i arbeidsformer, tjenesteleveranser og samhandlingsmønstre. Et langsiktig fornyings- og omstillingsarbeid skal gjennomføres i hele organisasjonen.

I løpet av planperioden stiger samlet brutto driftsrammer fra kr 10,0 mrd. i 2016, kr 10,2 mrd. i 2017 og opp til kr 10,4 mrd. i 2020. Netto driftsramme på tjenesteområdene økes fra kr 6,1 mrd. i 2016 til kr 6,3 mrd. i 2020.

Samlet forslag til investeringer i planperioden utgjør totalt om lag kr 4,7 mrd. og fordeler seg mellom bykassen og kommunale foretak. Som følge av lavere befolkningsvekst er framdriften for enkelte investeringer foreslått endret. Investeringsnivået er fastsatt med utgangspunkt i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, for å være rustet til framtidige investeringer og driftsutfordringer knyttet til en aldrende befolkning.

De foreslåtte investeringsprosjektene og de prioriterte driftstiltakene vil bidra til å møte utfordringene presentert i kapittel 2. De økonomiske rammebetingelsene utfordrer likevel satsingen innenfor de ulike områdene i handlingsplanperioden.

Økonomiske måltall
Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet tre viktige målsettinger. Målene skal være førende for de økonomiske prioriteringene for å bidra til å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt, ivareta handlefrihet, samt unngå at en over tid avsetter et for lavt beløp til formuesbevaring. Målene kan avvike i det enkelte budsjett- eller regnskapsår, men må oppnås over tid for å skape økonomisk balanse over tid.

De strategiske målene for økonomisk styring som er lagt til grunn i budsjettarbeidet er:

• Netto driftsresultat bør over tid være om lag 3 % av driftsinntektene
• Investeringer bør være om lag 50 % egenfinansiert
• Gjeldsgraden ekskl. startlån skal over tid ikke ligge høyere enn 60 %

Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Analyser over historiske måltall viser at de overordnede styringsmålene henger sammen og er viktige å opprettholde for å skape en god økonomisk bærekraft i framtiden. For å kunne øke det økonomiske handlingsrommet, anbefaler rådmannen at det overordnede målet om et netto driftsresultat på 3 % i størst mulig grad opprettholdes i planperioden. Det legges opp til en opptrappingsplan for å kunne nå målet på sikt sammen med kommunens øvrige finansielle mål.

Målsettingene for egenfinansiering av investeringene oppnås i perioden, mens tilstrekkelig netto driftsresultat er utfordrende ved årets rullering av handlings- og økonomiplanen. En betydelig økning i brutto lånegjeld i kombinasjon med en lavere vekst i driftsinntektene medfører at gjeldsgraden er noe over måltallet i planperioden.

Økonomiske mål	2017	2018	2019	2020	Snitt 2017-2020	Mål
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene	1,7 %	2,0 %	2,4 %	3,0 %	2,3 %	3,0 %
Investeringer, andel egenfinansiering	59 %	75 %	52 %	68 %	63 %	> 50 %
Gjeldsgrad, brutto lånegjeld (ekskl. startlån) i prosent av driftsinntektene	65 %	64 %	64 %	62 %	64 %	< 60 %

Utviklingen i de økonomiske måltallene er nærmere beskrevet i avsnitt 3.6 og 3.8.

[1] Statsbudsjett 2017, St.prp. nr.1 S (2016-2017)