5.5.1 Helse- og sosialkontor

Tjenestebeskrivelse

Helse og sosialkontorene gir råd og veiledning, kartlegger brukernes behov, sørger for forsvarlig utredning av søknader, fatter vedtak og koordinerer tjenestene til den enkelte bruker.

Brukere med rett på individuell plan skal få tilbud om dette. Helse- og sosialkontorene har tverrfaglig kompetanse og fatter vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, hverdagsrehabilitering, hjemmehjelp, og plass i bofellesskap og alders- og sykehjem. Videre tildeler de avlastningstjenester, praktisk bistand og opplæring i bolig, fysio- og ergoterapitjenester, (re)habilitering, samt boliger og andre tjenester til brukere med psykiske lidelser, ruslidelser, utviklingshemming og/eller fysisk funksjonsnedsettelse. De er koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering for brukere med langvarige og sammensatte behov.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET
Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig hjemme. Objektive målinger med kartleggingsverktøy viser at hverdagsrehabilitering, som er en av hovedstrategiene, har effekt på brukernes funksjonsnivå. En tredel av brukerne blir selvstendige i daglige aktiviteter og klarer seg uten tjenester etter hverdagsrehabilitering.

Målene for det videre arbeidet med hverdagsrehabilitering er

• Styre flere nye brukere som søker helse- og omsorgstjenester for første gang til hverdagsrehabilitering
• Øke andelen brukere som etterpå kan klare seg selv uten tjenester
• Unngå andre, overlappende tjenester i perioden med hverdagsrehabilitering.

For å nå ut til de store gruppene som mottar helse- og omsorgstjenester med Leve HELE LIVET-tankegangen blir hverdagsmestring en viktig satsing framover. Helse- og sosialkontorene skal systematisk kartlegge hvilke brukere som kan nyttiggjøre seg tiltak som støtter brukerne i å bli selvhjulpne. De må motivere brukere og pårørende til hverdagsmestring gjennom vedtak som inneholder opplæring og trening, økt bruk av velferdsteknologi og tverrfaglig innsats fra kommunens tjenesteapparat. Etter vedtaksperioden skal brukers behov revurderes og tjenesten eventuelt avsluttes. Helse- og sosialkontorene skal samarbeide med hjemmetjenestene og fysio- og ergoterapitjenesten om å finne brukere som har et rehabiliteringspotensial.

Tilpasning til tilgjengelige rammer
Å tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige økonomiske rammer krever omstilling av helse- og sosialkontorenes forvaltningspraksis. Oppdragsbrevet som er innført for helse- og sosialkontorene, videreføres i 2017 med konkrete mål og resultatindikatorer for de viktigste satsingsområdene.

Helse- og sosialkontorene skal benytte nye styringsdata og case-samlinger på tvers av kontorene for å identifisere og utjevne forskjeller i tildelingspraksis.

Samhandling med hjemmebaserte tjenester
Fra 1. januar 2017 reduseres antall hjemmebaserte virksomheter fra seks til fire. De fire virksomhetene vil dekke de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene. Rådmannen forventer at dette vil styrke samhandlingen mellom helse- og sosialkontorene og de hjemmebaserte tjenestene, og styrke Leve HELE LIVET-satsingen.

Nye finansieringsmodeller
Arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene fortsetter i samsvar med vedtak i kommunalstyret for levekår. ABI-modellene (aktivitetsbaserte inntekter) skal forenkles. Fra 2017 tas en ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene i bruk. Arbeidet med ny finansieringsmodell for avlastningstjenesten ferdigstilles i løpet av 2017. De nye finansieringsmodellene skal gi større økonomisk forutsigbarhet for utførerne og mindre administrasjon både for helse- og sosialkontorene og for utførerne.

Sirkulasjon i korttidsplassene
Korttidsplassene i sykehjemmene skal dekke mange ulike brukerbehov som for eksempel rehabilitering, avlastning og etterbehandling etter sykehusopphold. Det er en utfordring at personer som venter på langtidsplass, opptar korttidsplasser. Antall korttidsplasser belagt med personer som venter på langtidsplass, skal reduseres. Flere brukere som har vedtak om langtidsplass i sykehjem, må få hjelp i hjemmet mens de venter på ledig plass. God sirkulasjon i korttidsplassene er nødvendig for å kunne ta i mot utskrivningsklare pasienter fra dag en, og for å kunne gi et tilbud om korttidsplass til hjemmeboende.

Sentral koordinator for bofellesskap
Stavanger kommune har sentral tildeling av alders- og sykehjemsplassene etter at helse- og sosialkontoret har fattet vedtak om plass. Rådmannen vil vurdere å innføre samme ordning for tildeling av plass i bofellesskapene fra 2017. Med sentral koordinator for bofellesskapene forventer rådmannen en effektivisering gjennom bedre samkjøring av ventelister og raskere tildeling av ledig plass, samt forbedret mulighet for å se behov og tildeling i sammenheng.

Interkommunal ambulant rehabilitering
Stavanger kommune har fått midler fra Fylkesmannen til å utarbeide en innovativ modell for et tverrfaglig interkommunalt ambulant team i krysningen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Modellen skal ivareta brukeres behov for rehabilitering i hjemmet og samtidig styrke ansattes rehabiliterings- og samhandlingskompetanse. For helse- og sosialkontorene vil et ambulant team innebære en utvidelse av tjenester som kan tilbys, slik at brukerne kan få best mulig målrettede, tilpassede og virkningsfulle tiltak på rett nivå.

Brukere med alvorlige og sammensatte lidelser
Helse- og sosialkontorene har en mindre gruppe brukere med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser i kombinasjon med lettere utviklingshemming og/eller ruslidelser. Flere av disse er en fare for seg selv og andre, og vil trenge bolig med heldøgns tjenester resten av livet. Målsettingen er at brukere i denne gruppen skal tilbys tjenester i kommunale botiltak. Brukergruppen kan ha behov for døgnbemanning i små botiltak eller i noen tilfeller enetiltak. Noen ganger kan det være nødvendig å etablere nye tjenestetilbud på kort varsel. Kommunen har inngått rammeavtale med to private leverandører som kan benyttes i slike tilfeller. For å gi et forsvarlig tjenestetilbud kreves fleksibilitet og økonomisk beredskap i planperioden.

Nye tilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser
Housing First er en bo-oppfølgingsmodell som gir fleksible og helhetlige tjenester til bostedsløse personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser. Midtveisevalueringen i 2016 viste at brukerne som er med i dette pilotprosjektet, er fornøyde med tilgjengeligheten og fleksibiliteten i teamet. Ut fra behov i målgruppen og kapasitet i oppfølgingsteamet utvides tilbudet med 5–10 plasser i løpet av det siste prosjektåret. Prosjektet skal evalueres på ny ved utløpet av prosjektperioden. Det er helse- og sosialkontorene, i samarbeid med Housing First-teamet ved Hillevåg hjemmebaserte tjenester, som velger ut brukerne som skal delta i prosjektet.

Stavanger kommune har fått tilskuddsmidler gjennom tilskuddsordningen Kommunalt rusarbeid til å finansiere en stilling på hvert helse- og sosialkontor i et prosjekt rettet mot unge med rusproblemer. Målet i prosjekt «Tett på!» -Ytelsessjokk til ungdom i alderen 16 til 25 år som står i fare for eller har et rusproblem, er at ungdommene skal bli rusfrie og være i stand til å utføre skole/arbeid. Når ungdommen er klar til å motta hjelp, må hjelpetiltakene være lett tilgjengelige, fleksible og tett på. Den tette samordnede oppfølgingen skal være målrettet, systematisk og avgrenset i tid. Prosjektet skal evalueres i 2017.

Budsjettramme for Helse- og sosialkontor 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	621 097	621 097	621 097	621 097
	Endringer:
120	Økt egenandel ressurskrevende brukere	0	1 500	1 500	1 500
121	Gebyr utskrivingsklare pasienter fra sykehuset	2 700	2 700	2 700	2 700
122	Brukere flytter fra annet botilbud og inn på Austbø	-12 500	-12 500	-12 500	-12 500
123	Effektiviseringskrav Helse- og sosialkontor	-200	-200	-200	-200
	Overført til etablering av nytt Boligkontor	-2 278	-2 278	-2 278	-2 278
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	608 819	610 319	610 319	610 319

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.2 Helsehuset

Tjenestebeskrivelse

Helsehuset Stavanger har to kjerneaktiviteter:

1. Støtte innbyggerne til å fremme egen helse slik at de kan delta aktivt i samfunnet og bevare livskvaliteten
2. Bygge kompetanse og kunnskap for å utvikle framtidens tjenester.

Helsehuset inneholder frisklivssentral, alkoholveileder, psykologtjeneste, Leve HELE LIVET, velferdsteknologi, sykepleieklinikk og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helsehuset er også Stavanger kommunes innovasjonsverksted for utprøving av nye måter å jobbe på.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Strategi for velferdsteknologi
Strategi for implementering av velferdsteknologi skal revideres i 2017. Nye langsiktige mål skal defineres, spesielt knyttet til mestring og Leve HELE LIVET-satsingen. Ny strategi skal følges opp med en konkret handlingsplan med delmål, tiltak og resultatmål.

Et viktig satsingsområde i planperioden er å ta i bruk utprøvd teknologi og andre hjelpemidler som er «kjent hyllevare». Eksempelvis skal nattpatruljen ta i bruk digitale tilsyn via kameraløsning. Hjemmesykepleien skal prøve ut teknologi for medisineringsstøtte, slik at flere brukere kan håndtere medisinen sin på egen hånd.

Analoge trygghetsalarmer skiftes ut med digitale løsninger i 2017. Denne anskaffelsen legger til rette for en arkitektur som skal være «motorveien» for nye digitale signaler, eksempelvis påkobling av sensorer for fall, kommunikasjon og monitorering av helsetilstand.

Prosjekt God Helse Hjemme
God Helse Hjemme er et prosjekt i regi av Nasjonalt Program for Velferdsteknologi, og finansiert av Helsedirektoratet og E-Helsedirektoratet. Prosjektet skal prøve ut metoder for å tilby innbyggere sykdomsspesifikk og/eller forebyggende oppfølging gjennom en digital portal. Målgruppen er innbyggere med KOLS og innbyggere med behov for å endre levevaner. Prosjektperioden er 2016–2017. Totalt skal 150 brukere inkluderes i prosjektet.

 Klinisk ernæringskompetanse
Stavanger kommune har prøvd ut klinisk ernæringskompetanse i frisklivssentralen i perioden 2014–2016. Rådmannen foreslår at klinisk ernæringsfysiolog etableres som fast stilling på Helsehuset fra 2017 for å gi brukerne kostholdsveiledning på individnivå og for å sikre faglig forsvarlig ernæringsarbeid på systemnivå. Dette innebærer eksempelvis oppfølging av Strategiplan Sunn mat i Stavanger og kompetanseheving i skole og barnehage, hjemmetjenester og sykehjem.

Prosjekt pårørendekoordinator
Pårørendekoordinator er ansatt i prosjektstilling ved Helsehuset, finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektet er et samarbeid med Pårørendesenteret. Målet med prosjektet er å fremme helse og mestring blant pårørende, og omfatter tjenesteutvikling på individ- og systemnivå. Prosjektet går over tre år. I 2017 skal det arbeides med å implementere ny nasjonal pårørendeveileder, etablere gruppetilbud til pårørende samt å heve kompetanse i virksomhetene for et styrket pårørendearbeid i kommunen.

Kommunikasjon og formidling
Studier viser at flere enn tidligere antatt, har vanskeligheter med å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. Samtidig viser erfaringene siden oppstarten av Helsehuset i 2014 at menn utgjør kun 30 prosent av brukerne. For å møte disse utfordringene skal Helsehuset fremover jobbe med kommunikasjonsprosjektet God helse for alle. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen. Planlagte aktiviteter i 2017 er å øke kompetansen i Helsehuset på formidling, kommunikasjon og helseforståelse. I tillegg skal informasjonsmateriell revideres slik at det møter menns behov på en bedre måte.

Nye lokaler
Helsehuset leier midlertidige lokaler i Gamle Stavanger sykehus og skal etter planen flytte inn i nye sentrumsnære lokaler i løpet av våren 2017.

Budsjettramme for Helsehuset i Stavanger 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	11 006	11 006	11 006	11 006
	Endringer:
174	Klinisk ernæringsfysiolog	600	600	600	600
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	11 606	11 606	11 606	11 606

5.5.3 Alders- og sykehjem

Tjenestebeskrivelse

Alders- og sykehjemmene skal gi helhetlig pleie, medisinsk behandling og rehabilitering på et forsvarlig etisk og faglig nivå i tråd med brukerens behov. Aldershjemmene tilbyr langtidsopphold.

Sykehjemmene tilbyr langtids-, korttids- og vekselopphold. Sykehjemmene har flere typer spesialplasser: avdeling for yngre personer med en demenssykdom, forsterket skjermet enhet for personer med demens og avdelinger for lindrende omsorg, eldre rusmisbrukere, rehabilitering, korttidsplasser for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og øyeblikkelig hjelp-plasser.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Vridning fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester
Stavanger kommune er blant de storbyene som har høyest andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon. Satsingen på hverdagsmestring og Leve HELE LIVET er del av en målrettet vridning fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester. Forventningen er bedre tjenester og effektiv ressursutnyttelse.

Avvikling av Vålandstunet, Mosheim og St. Petri
Når det nye sykehjemmet i Lervig tas i bruk i 2018, skal Vålandstunet sykehjem, Mosheim sykehjem og St. Petri aldershjem legges ned, og beboere og ansatte flytter over til Lervig. Tilretteleggingen for flytting vil pågå i hele 2017, med økt innsats i 2. halvår.

Vålandstunet og Mosheim sykehjem har bare korttidsplasser. Dette forenkler prosessen med å flytte driften fra disse to sykehjemmene til Lervig sykehjem. De fleste korttidsoppholdene kan avsluttes og brukerne reise hjem. Kun beboere som venter på langtidsplass må eventuelt flytte med til det nye sykehjemmet. På St. Petri aldershjem må både ansatte og beboere flytte. Samtidig blir de 30 aldershjemsplassene på St. Petri omgjort til sykehjemsplasser.

Nytt sykehjem i Lervig
Det nye sykehjemmet i Lervig skal etter planen stå ferdig sommeren 2017, med oppstart av drift fra januar 2018. Sykehjemmet har 123 beboerrom, produksjonskjøkken, dagsenter med 30 plasser, legesenter for 4 fastleger, kafé, fysioterapi, sykepleieklinikk, velværebad, frisør og fotpleie. Signalanlegget blir et moderne og fremtidsrettet anlegg for kommunikasjon og varsling som skal støtte opp om morgendagens omsorg. Høsten 2017 skal det tekniske anlegget i bygget testes samtidig som utstyr og møbler må på plass.

Det er en stor omlegging å legge ned tre alders- og sykehjem og flytte ansatte og brukere over i nytt bygg. Ansatte fra tre institusjoner skal samkjøres og bygge felles kultur på den nye arbeidsplassen, de må ha opplæring i nye rutiner osv. Det er en omstilling både for ansatte og for de brukerne som skal flytte over. Rådmannen vil foreslå at 2018 brukes til å stabilisere driften, før de 21 nye plassene tas i bruk. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg til eldre over 80 år vil da holde seg på 24,6 prosent i 2017 og 2018, økende til 24,7 prosent i 2019 for så å gå ned til 24,3 prosent i 2020. Nedgangen skyldes økning i antall eldre, og ikke en reduksjon i sykehjemsplasser. På denne måten vil kommunen innfri omstillingskravet for sykehjemsområdet i 2018, uten å redusere kvaliteten på tjenesten.

Vedlikehold av sansehager
Sansehager er viktige for å stimulere sanser og skape aktivitet, spesielt for beboere med demens. Sansehager krever ekstra tilrettelegging og vedlikehold ut over det ordinære vedlikeholdet av uteanleggene ved sykehjemmene. Det er i dag ikke ressurser til dette, og uten at det settes av ekstra midler til vedlikehold av sansehager i budsjettet, må det vurderes om sansehagene ved noen sykehjem må avvikles og erstattes av ordinære uteanlegg samt at det ikke kan etableres nye sansehager.

Bruk av plassene i sykehjem
Korttidsplassene er et tilbud til hjemmeboende som i en avgrenset periode har behov for et målrettet opphold, for å kunne klare å bo hjemme. Etterbehandling og opptrening, kartlegging av funksjon og tjenestebehov, tverrfaglig samarbeid og koordinerte tjenester skal bidra til at brukerne kan klare seg hjemme best mulig etter endt opphold.

Tall fra 2015 og 2016 viser at det har vært en svak økning i sirkulasjonen i korttidsplassene (3%). Dette er en ønsket utvikling som må styrkes i planperioden. Rådmannen vil følge utviklingen av bruken av og sirkulasjonen i korttidsplassene.

Demensplan 2017 – 2020
I og med at antall eldre vil øke i årene som kommer blir det også flere som får en demenssykdom. Det er viktig å legge til rette for at flest mulig kan bo hjemme og klare seg ved hjelp av velferdsteknologi, dagtilbud, gode tjenester i hjemmet kombinert med korttidsopphold i sykehjem. Stavanger kommune har øremerket noen korttidsplasser til personer med demens. I oppfølgingen av Demensplan 2017-2020 vil rådmannen vurdere om flere plasser skal øremerkes for å kunne gi et mer tilrettelagt tilbud når det gjelder korttids-, veksels- og avlastningstjenestene til denne gruppen.

Utvidelse av kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp – døgnopphold
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Denne plikten har allerede trådt i kraft, og utvides fra 1. januar 2017 til å gjelde pasienter med psykiske helse- og rusmiddelproblemer. Veilederen på området stiller krav om at tilbudet skal gis i institusjon. Rådmannen vil vurdere om de nye øyeblikkelig hjelp-plassene skal etableres på Stokka sykehjem hvor det er et eksisterende øyeblikkelig hjelp-tilbud innen somatikk. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for eventuell opptrapping av øyeblikkelig hjelp-tilbudet.

Mobile trygghetsalarmer med varslings – og lokaliseringsteknologi
Strategi for implementering av velferdsteknologi skal revideres i 2017, og skal følges opp av tiltak slik at flere brukere blir selvstendige, trygge og aktive. I løpet av høsten 2016 og 2017 tas 25 mobile trygghetsalarmer i bruk ved kommunens sykehjem og bofellesskap hvor det finnes døgnbemanning og muligheter for utrykning. Bruken av teknologiske og digitale hjelpemidler kan bidra til at brukere i sykehjem kan leve mer selvstendige liv, mestre hverdagen bedre, styrke selvfølelsen og lettere delta i sosiale aktiviteter. Utprøvingen av varslings- og lokaliseringsteknologi videreføres i 2017.

Budsjettramme for Alders- og sykehjem 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	822 969	822 969	822 969	822 969
	Endringer:
143	Dagsenteret på Vålandstunet sykehjem, helårseffekt av vedtatt avvikling	-1 600	-1 600	-1 600	-1 600
144	Somatisk øyeblikkelig hjelp, planlagt opptrapping	2 700	2 700	2 700	2 700
145	Vålandstunet trygghetsavdeling, opprettholde fire senger	1 000	0	0	0
146	Prisjustering Boganes sykehjem iht.driftsavtale	1 500	0	0	0
147	Prisjustering private ideelle sykehjem iht.driftsavtale	1 200	1 200	1 200	1 200
148	Psykisk helse- og rus, øyeblikkelig hjelp	2 400	2 400	2 400	2 400
149	Økt egenbetaling sykehjem, som følge av endring i beregningsmetode	-1 300	-1 300	-1 300	-1 300
150	Inntektsjustert økning i egenbetaling på sykehjem	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
151	Omstilling 2018	0	-17 500	-17 500	-17 500
152	Effektiviseringskrav Alders- og sykehjem	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
	Driftskonsekvenser av investeringer:
153	Lervig sykehjem	1 000	90 500	95 000	98 500
154	Mosheim sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer	0	-33 000	-33 000	-33 000
155	Petri aldershjem, avvikle i tråd med vedtatte planer	0	-11 400	-11 400	-11 400
156	Vålandstunet sykehjem, avvikle i tråd med vedtatte planer	0	-25 800	-25 800	-25 800
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	824 869	824 169	828 669	832 169

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.4 Hjemmebaserte tjenester

Tjenestebeskrivelse

Hjemmebaserte tjenester skal utføre helse- og omsorgstjenester i hjemmet til avtalt kvalitet, og slik at brukerne klarer seg selv best mulig.

Hovedmålet er å gi rett hjelp på rett plass til rett tid av rett person. Hjemmebaserte tjenester omfatter bistand i private hjem, i bofellesskap for personer med demenssykdom og i bofellesskap for personer med fysisk funksjonshemming. Hjemmebaserte tjenester drifter også aktivitetssentre for mennesker med psykiske lidelser, demens og fysisk funksjonshemming.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET
Leve HELE LIVET-satsingen videreføres slik at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Ansatte innen helse- og omsorgstjenestene skal ikke gi tjenester som fratar brukerne evnen til egenomsorg, men i stedet iverksette tiltak som styrker brukernes ressurser slik at de opplever mestring og selvstendighet. Virksomhetene skal sikre at hverdagsmestring som metode er kjent og brukes av alle som arbeider i hjemmebaserte tjenester.

I 2017 skal kommunen utarbeide en kompetansemodell som sikrer kunnskapsutvikling og endring av måter å jobbe på for et stort antall ansatte. Modellen, som er todelt, inkluderer å drifte et ressursnettverk i hjemmebaserte tjenester og å utvikle kompetansepakker.

Samarbeidsmodellen fra prosjektet Felles bruker – felles innsats skal i planperioden implementeres i alle virksomhetene i hjemmebaserte tjenester. Modellen sikrer samhandling mellom Fysio- og ergoterapitjenesten og hjemmesykepleien. En styrket tverrfaglig samhandling for hjemmeboende vil støtte brukerne slik at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig.

Omorganisering
Bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming og bofellesskapene for personer med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus og psykiske lidelser) blir fra 1. januar 2017 organisert som tre egne virksomheter. Omfanget av tjenester som gis fra hjemmebaserte tjenester blir dermed kraftig redusert. Parallelt med denne omorganiseringen reduseres antall virksomheter i hjemmebaserte tjenester fra seks til fire fra samme tidspunkt. De fire virksomhetene vil dekke de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene, og rådmannen forventer at dette vil styrke samhandlingen mellom helse- og sosialkontorene og de hjemmebaserte tjenestene.

De to nye, sammenslåtte virksomhetene og Madla og Tjensvoll hjemmebaserte tjenester trenger nye lokaler. Rådmannen vil prioritere arbeidet med å finne nye lokaler. Selv om de sammenslåtte virksomhetene ikke er samlokalisert, skal de arbeide for å samkjøre driften ved å bruke personell på tvers i hele virksomheten, samkjøre arbeidslister og bygge felles kultur.

Omstilling
I fortsettelsen av omorganiseringen vil rådmannen starte et større omstillingsprosjekt i hjemmebaserte tjenester. Innhold og arbeidsmåter i årene fremover skal vurderes. Omstillingsprosjektet skal gi svar på hvilke tjenester hjemmebaserte tjenester skal levere, hvordan tjenestene skal organiseres, hvilke kompetansebygging som er nødvendig og hvilke finansieringsmodeller som skal benyttes.

Effektivisering ved hjelp av teknologi
Stavanger kommune planlegger å ta i bruk et logistikkprogram som skal bidra til mer effektive logistikk- og kjøreplaner i hjemmesykepleien. Rådmannen planlegger oppstart i 2017 og full drift og bruk av programmet i de fire virksomhetene fra 2018.

For å effektivisere og kvalitetssikre ansattes arbeid mot tjenestemottakerne i hjemmesykepleien, skal sykepleierne begynne å bruke en forenklet versjon av journalsystemet CosDoc tilgjengelig via en app på nettbrett (CosDoc+). Ansatte kan dermed holde seg oppdatert og dokumentere utført helsehjelp når de er hos bruker. CosDoc+ vil i første omgang bli benyttet av sykepleiere. Videre utrulling og bruk av CosDoc+ for alle ansatte i hjemmesykepleien er planlagt fra 2018.

Budsjettramme for Hjemmebaserte tjenester, inkl Stavanger hjemmehjelp 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	461 992	461 992	461 992	461 992
	Endringer:
128	Vedtatt styrking av hjemmetjenesten fra 2016 avvikles iht. vedtatte planer	-4 000	-4 000	-4 000	-4 000
129	Effektiviseringskrav Hjemmebaserte tjenester	-1 400	-1 400	-1 400	-1 400
131	ROP-natt fra statlig til kommunal finansiering	1 900	1 900	1 900	1 900
132	Cosdoc+ (nettbrett og lisens)	500	3 000	1 500	1 500
133	Logistikkprogram hjemmesykepleien, innrulling + lisenser	500	1 000	1 000	1 000
134	Gevinstrealisering nytt logistikkprogram hjemmesykepleien	0	-1 000	-1 000	-1 000
135	Omorganisering nye virksomheter	1 000	1 000	1 000	1 000
	Intern overføring mellom rammene - fra hjemmebaserte tjenester til bofellesskap PUH	-270 900	-270 900	-270 900	-270 900
	Intern overføring mellom rammene - fra hjemmebaserte tjenester til bofellesskap psykisk helse/ROP	-114 052	-114 052	-114 052	-114 052
	Driftskonsekvenser av investeringer:
137	Dagsenterplasser, PUH, 15 brukere	2 500	7 000	7 000	7 000
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	78 040	84 540	83 040	83 040

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.5 Stavanger hjemmehjelp

Tjenestebeskrivelse

Stavanger hjemmehjelp leverer praktisk bistand til nødvendig renhold, vask av tøy, sengetøyskift og til å bestille husholdningsvarer.

Praktisk bistand tildeles med hjelp til selvhjelp som utgangspunkt. Brukerne får tjenester som ivaretar det brukeren trenger hjelp og støtte til, samtidig som brukerne opprettholder de aktivitetene som de mestrer så lenge som mulig. Virksomheten tilbyr også kjøp av tilleggstjenester. Stavanger kommune har fritt brukervalg. Stavanger hjemmehjelp gir tjenester til om lag 84 prosent av brukerne som mottar praktisk bistand, mens 16 prosent mottar tjenester fra privat leverandør som kommunen har avtale med.

Driften av Tante Emmas Hus og Bergeland bydelssenter er lagt til Stavanger hjemmehjelp.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Tilpasning til endret oppdragsmengde
Antall brukere som mottar hjemmehjelp synker stadig, og Stavanger hjemmehjelp må tilpasse bemanningen til en mindre oppdragsmengde. Stavanger kommune gjennomførte høsten 2016 ny konkurranse om levering av praktisk bistand. Kommunen inngikk avtale med to eksterne leverandører. Dermed har brukernes valgmulighet økt fra to til tre leverandører. Det vil kunne føre til ytterligere reduksjon i oppdragsmengden hos Stavanger hjemmehjelp.

Samarbeid rundt brukerne
Samarbeid mellom de forskjellige faggruppene som leverer tjenester til brukerne, er en forutsetning for helhetstenkning til beste for bruker. Stavanger kommune ønsker å legge til rette for at hjemmehjelperne i større grad skal inngå i det tverrfaglige samarbeidet som skal bidra til at brukerne kan delta aktivt i eget liv. Stavanger hjemmehjelp må ha en løpende dialog med helse- og sosialkontorene for å sikre at tjenestetilbudet er riktig dimensjonert. I omstillingsprosjektet som starter i 2017 innenfor hjemmebaserte tjenester, vil organisatorisk tilknytning for Stavanger hjemmehjelp bli vurdert.

5.5.6 Bofellesskap psykisk helse

Tjenestebeskrivelse

Bofellesskapene skal gi hjelp til beboere med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus og psykiske lidelser).

Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet til beboerne med utgangspunkt i individuelle tjenestevedtak og innenfor vedtatt budsjettramme. Hovedmålet er å skape trygghet og gi gode tjenester i tråd med beboernes ønsker og behov. Virksomheten skal også legge til rette for at beboere som er i stand til det får hjelp til å flytte ut til et lavere omsorgsnivå. Virksomheten skal gi hjelp til å klare seg mest mulig selv i hjemmet og til å delta i samfunnet gjennom aktiviteter, arbeid og fritidstilbud.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Etablering av ny bydekkende virksomhet
Bofellesskapene for mennesker med psykiske lidelser og ROP-lidelser har fram til 2017 vært organisert under de hjemmebaserte tjenestene. Fra 1. januar 2017 blir bofelleskapene skilt ut fra hjemmebaserte tjenester som egen bydekkende virksomhet. Formålet med den nye organiseringen er å gi et bedre tjenestetilbud til brukerne, gjennom videreutvikling av det faglige grunnlaget, effektiv ressursutnyttelse og helhetlig styring og ledelse.

Virksomheten blir etablert med virksomhetsleder og stab- og støttefunksjoner. I 2017 blir det et prioritert arbeid å samkjøre bofellesskapene og å etablere strukturer og rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenesteområder og med spesialisthelsetjenesten.

God utnyttelse av bofellesskapene
Sammen med helse- og sosialkontorene og det nye boligkontoret skal virksomheten legge til rette for at beboere enklere kan flytte ut fra bofellesskapet. Målet er å gi et mer differensiert tilbud, som samtidig bidrar til god utnyttelse og sirkulasjon av plassene kommunen har i bofellesskapene.

Ny finansiering av bofellesskapene
Rådmannen har utarbeidet en ny finansieringsmodell som skal brukes for alle typer bofellesskap. Bofellesskapene innen psykisk helse har tidligere hatt rammefinansiering. Den nye finansieringsmodellen har to elementer som sammen skal sikre riktig finansiering og god faglig standard på tjenesten. De to elementene er grunnfinansiering og ekstraressurser som trer inn ved særlig store behov hos definerte brukere. Finansieringsmodellen innføres fra 1. januar 2017, og skal evalueres og eventuelt justeres etter ett fullt driftsår.

Planlegging av nye bofellesskap
Stavanger kommune skal bygge nye bofellesskap i planperioden. Lassaveien bofellesskap ble etablert i 2016 med to avdelinger. Fase 2 med fire nye plasser ferdigstilles i 2017. I tillegg skal det etableres to satellittboliger i tilknytning til Lassaveien eller et annet bofellesskap for samme målgruppe.

Stavanger kommune har venteliste på plass i bofellesskap, og antall personer med behov for et botilbud forventes å øke. Det er planlagt et nytt botiltak for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser, som igangsettes i 2017 og ferdigstilles i 2019. Et bofellesskap i Haugåsveien med syv plasser er planlagt ferdigstilt i 2019.

Budsjettramme for bofellesskap psykisk helse/ROP

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	0	0	0	0
	Endringer:
	Intern overføring mellom rammene - fra hjemmebaserte tjenester til bofellesskap psykisk helse/ROP	114 052	114 052	114 052	114 052
130	Økt pleiebehov på eksisterende brukere i bofellesskap	1 000	1 000	1 000	1 000
	Driftskonsekvenser av investeringer:
138	Haugåsveien 26/28, bofellesskap psykisk helse, 7 plasser	0	750	6 200	6 200
139	Lassaveien bofellesskap, psykisk helse, 10 + 4 plasser + 2 satelittleiligheter	2 700	8 700	8 700	8 700
140	Bofellesskap ROP, 4 plasser	0	6 000	6 000	6 000
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	117 752	130 502	135 952	135 952

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.7 Bofellesskap utviklingshemmede

Tjenestebeskrivelse

Bofellesskapene skal gi hver enkelt beboer et tilpasset botilbud, og legge til rette for at beboeren kan delta på aktiviteter, fritidstilbud, dagtilbud med mer.

Bofellesskapene skal gi helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet til beboerne med utgangspunkt i individuelle tjenestevedtak, og innenfor vedtatt budsjettramme. Hovedmålet er å skape trygghet og gi gode tjenester i tråd med beboernes ønsker og behov.  Virksomheten skal legge til rette for at beboere som er i stand til det får hjelp til å flytte ut til et lavere omsorgsnivå.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Ny organisering av bofellesskapene
Bofellesskapene for personer med utviklingshemming har fram til 2017 vært organisert under de hjemmebaserte tjenestene. Fra 1. januar 2017 blir bofelleskapene skilt ut fra hjemmebaserte tjenester og organisert i egne virksomheter. Formålet med ny organisering er å gi et bedre tjenestetilbud til brukerne, gjennom faglig utvikling, effektiv ressursutnyttelse og helhetlig styring og ledelse. Omorganiseringen skal gjennomføres innenfor dagens ressursramme, men det forventes at omorganiseringen på sikt vil gi en reduksjon i kostnadene.

Bofellesskapene for personer med utviklingshemming vil bli organisert som to virksomheter med virksomhetsledere og stab- og støttefunksjoner. Omorganiseringen gir mulighet for å styrke tjenestene og utvikle tilbudet fleksibelt mellom bofellesskapene. I 2017 skal virksomhetene samkjøre bofellesskapene og etablere nødvendige strukturer og rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenesteområder og med spesialisthelsetjenesten.

 Ny finansieringsmodell
Stavanger kommune skal innføre ny finansieringsmodell for alle bofellesskapene.  Den nye finansieringsmodellen har to elementer som sammen skal sikre riktig finansiering og god faglig standard på tjenesten. De to elementene er grunnfinansiering og ekstraressurser som trer inn ved særlig store behov hos definerte brukere. Finansieringsmodellen innføres fra 1. januar 2017, og skal evalueres og eventuelt justeres etter ett fullt driftsår.

 Botilbud til personer med utviklingshemming
Stavanger kommune har åpnet flere nye bofellesskap for personer med utviklingshemming de siste 4 årene. Antallet som står på venteliste har til tross for dette økt noe, og per august 2016 står 73 personer på venteliste. Nye søkere med behov for plass i bofellesskap vil også komme til hvert år. Utbyggingsplanene for bofellesskap må derfor gjennomføres og planleggingen av nye bofellesskap fortsette.

Stavanger kommune skal medvirke til å etablere et privat boligtiltak for personer med utviklingshemming, basert på en modell der kommunen bygger boligene, etablerer et borettslag og selger andeler til brukerne i målgruppen. Kommunen bygger og eier en personalenhet i tilknytning til boligene. Arbeidet med dette pilotprosjektet er i gang, og fortsetter i 2017. Målgruppen er personer med utviklingshemming som har behov for et botilbud med heldøgns tjenester.

 Kompetanseheving
Behovene til brukergruppen i bofellesskap har endret seg de senere årene. Mange som flytter inn i nye bofellesskap for utviklingshemmede, har omfattende hjelpebehov og atferd som utløser vedtak om bruk av tvang og makt. Det viktigste tiltaket for å møte denne utviklingen er å øke kompetansen. Stavanger kommune har utarbeidet en 4-årig rullerende kompetansehevingsplan for ansatte som gir tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming, inkludert kompetanseheving for ansatte som arbeider med brukere som motsetter seg hjelp. Et av satsingsområdene er å heve kunnskapsnivået innen ernæring og kosthold. Bofellesskapsvirksomhetene skal legge til rette for at ansatte får delta i aktuelle kompetansehevingstiltak.

Budsjettramme for bofellesskap for psykisk utviklingshemmede (PUH)

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	0	0	0	0
	Endringer:
	Intern overføring mellom rammene - fra hjemmebaserte tjenester til bofellesskap PUH	270 900	270 900	270 900	270 900
130	Økt pleiebehov på eksisterende brukere i bofellesskap	2 000	2 000	2 000	2 000
136	Omstilling 2018, bofellesskap for utviklingshemmede	0	-7 500	-7 500	-7 500
	Driftskonsekvenser av investeringer:
141	Selveierboliger PUH, 12 plasser	0	0	4 500	7 700
142	Omsorgsboliger, 2 x 8 boliger	0	0	0	5 000
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	272 900	265 400	269 900	278 100

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.8 Fysio- og ergoterapitjenesten

Tjenestebeskrivelse

Fysio- og ergoterapitjenesten skal utrede, behandle, tilrettelegge og veilede i hjem, helsestasjon, barnehage, skole og sykehjem.

Tidlig innsats og rehabilitering er et satsingsområde i Stavanger kommune, og fysioterapi og ergoterapi inngår i dette arbeidet i samarbeid med andre virksomheter. Tjenesten skal også drive helsefremmende og forebyggende arbeid, og tilbyr tiltak både i grupper og individuelt.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Leve HELE LIVET
Samarbeidsprosjektet Felles bruker – felles innsats mellom Fysio- og ergoterapitjenesten og Hillevåg hjemmebaserte tjenester skal implementeres i alle hjemmebaserte tjenester i 2017. Fysio- og ergoterapitjenesten vil som bydekkende tjeneste være sentral for å implementere, evaluere og justere samhandlingsmodellen ved å dra erfaringer på tvers av virksomhetene i hele byen. Systematisk tverrfaglig samhandling for hjemmeboende er viktig for å oppnå målet om at innbyggere i Stavanger kommune skal ha et aktivt liv og klare seg selv best mulig.

Virksomheten skal videreutvikle Aktiv på dagsenter, som en del av Leve HELE LIVET-satsingen. Fysio- og ergoterapitjenesten skal tilby kurs og veiledning for å øke kunnskapen hos de ansatte ved dagsentrene om hvilke aktiviteter som vedlikeholder og styrker funksjonsnivået hos brukerne.

Frivillighet
Fysio- og ergoterapitjenesten skal kurse frivillige instruktører til treningsgrupper for eldre ut fra modellen Sterk og stødig i samarbeid med frivillighetskoordinator. Kursingen av frivillige instruktører startet i 2016 og vil fortsette videre i planperioden.

 Effektivisering av drift
Gjennom innovasjonsprosjektet Sitteklinikk skal Fysio- og ergoterapitjenesten effektivisere hjelpemiddelformidling av manuelle og elektriske rullestoler. Prosjektet er støttet av kommunens innovasjonsmidler for 2016 og videreføres i 2017.

Helsefremmende og forebyggende tjenester for barn og unge
Fysio- og ergoterapitjenesten skal utvikle samarbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å øke kompetansen om barns motoriske utvikling hos helsesøstre. Aktiv skole skal videre implementeres i hele Stavangerskolen i planperioden. Virksomheten vil fortsette å bidra til forebygging av inaktivitet og fedme blant barn og unge, med økt fokus på områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen.

Helhetlig oppfølging av språkutvikling
Fysio- og ergoterapitjenesten, PPT og Ressurssenter for styrket barnehagetilbud skal sammen øke kunnskapen og forbedre samhandlingen for å bidra til en mer helhetlig oppfølging av barn som har vansker med språkutvikling på grunn av dårlig munnmotorikk. Prosjektet er støttet av midler fra Fylkesmannen for perioden 2016–2017.

Migrasjonshelse
Antall kvoteflyktninger med barn som har behov for tjenester fra Fysio- og ergoterapitjenesten har økt betraktelig det siste året. Kompetanseheving innen migrasjonshelse vil derfor bli prioritert i planperioden.

Samhandling og kompetanseløft for avtaleterapeuter og fastleger
Avtalefysioterapeuter, fastleger og SUS deltar i et felles samhandlingsprosjekt for å bedre behandlingen til artrosepasienter etter internasjonale anbefalinger. Prosjektets tidsramme er foreløpig satt til august 2016 – august 2017. Målet er at pasienter med kne- og/eller hofteartrose skal bli tilbudt evidensbasert behandling.

Tverrfaglig habiliterings- og rehabiliteringstilbud
Habilitering og rehabilitering er et nasjonalt satsingsområde. Et av hovedmålene med den nasjonale veilederen fra 2015 er at den skal hjelpe ledere og fagpersonell til å arbeide bedre sammen om rehabilitering, habilitering, læring og mestring, og koordinering. I 2017 skal Fysio- og ergoterapitjenesten styrke kompetansen sammen med andre faggrupper, innen nevrologisk re- og habilitering, Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) til barn med omfattende motoriske vansker samt kurs innen trening av munnmotorikk.

Budsjettramme for Fysio- og ergoterapitjenesten 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	57 508	57 508	57 508	57 508
	Endringer:
169	Innføring av egenbetaling på fysioterapi	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
170	Tilskudd private fysioterapeuter	550	550	550	550
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	57 058	57 058	57 058	57 058

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016

5.5.9 Tekniske hjemmetjenster

Tjenestebeskrivelse

Tekniske hjemmetjenester tilbyr tekniske hjelpemidler og løsninger for trygghet og mestring i dagliglivet i samarbeid med helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten.

Hjelpemidlene skal også bidra til bedre arbeidsforhold i brukers hjem for hjemmebaserte tjenester. Virksomheten leverer og henter hjelpemidler tilhørende NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland, i tillegg til at de foretar vedlikehold og enkle reparasjoner. Tekniske hjemmetjenester har også ansvar for kommunens nøkkelbokser og trygghetsalarmsystem.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Overgang til digital trygghetsalarmløsning
Det analoge telefoninettet skal fases ut. Stavanger kommunes trygghetsalarmer, inkludert alarmmottak, må byttes ut innen utgangen av 2018. Stavanger kommune har sammen med 11 andre kommuner på Nord-Jæren samarbeidet om felles anskaffelse av digital mottakssentral, trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi. Implementeringen starter opp vinteren 2016–2017. Systemet skal tilpasses de forskjellige kommunenes pleie- og omsorgssystemer, og deretter settes i drift. I Stavanger er målsettingen at alle de analoge alarmene skal skiftes ut i løpet av 2017. Tekniske hjemmetjenester har hovedansvaret for denne utskiftingen.

Ny teknologi og avstandsoppfølging
Velferdsteknologi er et satsingsområde i Stavanger kommune. Den nye digitale alarmsentralen vil legge til rette for å ta i bruk ny velferdsteknologi og enkle løsninger for avstandsoppfølging som ikke tidligere har vært mulig. Dette vil kreve et system for mottak av alarmer og andre signaler fra ulike velferdsteknologiske løsninger, og en driftsorganisasjon for installasjon, vedlikehold og brukerstøtte. Arbeidet med å utrede om Stavanger kommune skal etablere et eget responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi starter i 2017. Parallelt må ulike løsninger for drift, vedlikehold og support vurderes.

Kompetanse og ressurser
På hjelpemiddelområdet skjer det en gradvis overføring av oppgaver fra NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland til kommunen. Overføringen av oppgaver gjelder spesielt reparasjon hjelpemidler. Både mengde og kompleksitet øker, og oppgavene krever ny kompetanse. Signaler fra statlig hold tilsier også at kommunen på sikt vil få ansvar for basishjelpemidler på permanent utlån.

Budsjettramme for Tekniske hjemmetjenester 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	1 309	1 309	1 309	1 309
	Endringer:
168	Effektiviseringskrav Tekniske hjemmetjenester	-50	-50	-50	-50
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	1 259	1 259	1 259	1 259

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.10 Rehabiliteringsseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Rehabiliteringsseksjonen skal bidra med tiltak som kan hjelpe den enkelte til å komme bort fra, eller redusere, misbruket av rusmidler, og få en mest mulig stabil livssituasjon.

Virksomheten tilbyr praktisk bistand og oppfølging i ulike typer botilbud, herunder midlertidig bolig, boliger med miljøarbeidertjenester og boliger med stasjonær bemanning. Andre tjenester er lavterskel helse- og omsorgstilbudet STASJONEN, som tilbyr gratis helsehjelp og samtaler uten timebestilling. I tillegg driver Rehabiliteringsseksjonen et lavterskel sysselsettingstilbud og aktivitetstilbudet HUSET for brukere som har lagt rusmisbruk bak seg ved hjelp av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) eller annen behandling. Virksomheten har også ansvar for individuell oppfølging av brukere som mottar LAR-behandling.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Handlingsplan mot overdoser og overdosedødsfall
Stavanger kommunes handlingsplan mot overdoser og overdosedødsfall ble vedtatt i 2016. Arbeidet med å implementere tiltakene har startet, og fortsetter i 2017. Handlingsplanen har tre satsningsområder: forebyggende arbeid, samhandling og overganger, og oppfølging etter overdose. Flere av tiltakene er knyttet til helse- og omsorgstilbudet STASJONEN, blant annet etableringen av et ambulerende og oppsøkende skadereduserende helseteam. Helseteamet skal, i tillegg til å drive med akutt helsehjelp der brukerne oppholder seg, også aktivt oppsøke brukere som er i risiko for overdoseproblematikk. Teamet skal i løpet av 2017 utvide det ambulerende arbeidet fra tre til fem dager per uke. Helseteamet skal evalueres etter ett års drift.

 Oppgradering av Småhusene
Småhusene er et boligtilbud som er tiltenkt brukere som fungerer dårlig i ordinære bomiljø. Stavanger kommune har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til to årsverk som gjør at det nå er etablert en personalbase på området. I planperioden er det viktig å finne en god beboersammensetning, sikre full kapasitetsutnyttelse og stabilisere driften. Arbeidet videreføres i 2017 under forutsetning av videre statlig finansering.

 Botilbudet L47
L47 er i dag et botilbud for ungdom i alderen 18–28 år med rusproblemer. Botilbudet er døgnbemannet, og målsettingen er å motivere og tilrettelegge for behandling. Det har i en lengre periode vært få søkere til tilbudet, og videre bruk av hybelhuset er under vurdering. Det er aktuelt å dreie tilbudet mer i retning av kartlegging og avklaring av beboernes behov. Dette vil i tilfelle medføre endring i målgruppen. Utredning vedrørende videre bruk av L47 skal ferdigstilles innen årsskiftet 2016/2017. Det er et mål at alle hyblene i L47 er utleid innen utgangen av 2017.

Oppfølging av LAR-brukere
Utdeling av LAR-medisin ble overført fra kommunen til Helse Stavanger HF i 2015. En arbeidsgruppe har i 2016 vurdert ulike forslag til omstilling av LAR-koordineringsfunksjonen. Valg av løsning skal avklares i løpet av høsten 2016, slik at endringsarbeidet kan starte i 2017.

Budsjettramme for Rehabiliteringsseksjonen 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	43 383	43 383	43 383	43 383
	Endringer:
158	Helseavdelingen for rusmisbrukere, fra statlig til kommunal finansiering	3 000	3 000	3 000	3 000
159	Effektiviseringskrav Rehabiliteringsseksjonen	-200	-200	-200	-200
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	46 183	46 183	46 183	46 183

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.11 Dagsenter og avlastning

Tjenestebeskrivelse

Dagsenter og avlastning tilbyr avlastning til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver, ulike dag- og aktivitetstilbud, boliger med heldøgnsomsorg, institusjonsplasser for barn og unge, skolefriavlastning for elever i videregående skole samt skoletilbud i barneboligen.

Bydekkende veiledningsteam gir opplæring og veiledning til ansatte innen levekårsområdet som yter tjenester til utviklingshemmede med utfordrende atferd. Stavanger kommune har fritt brukervalg på avlastningstjenesten. Det innebærer at brukere kan velge å få tjenesten levert fra den kommunale leverandøren, Dagsenter og avlastning, eller fra privat leverandør.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Avlastning
Dagsenter og avlastning må, sammen med helse- og sosialkontorene, legge til rette for et best mulig tilbud innenfor gjeldende rammer. Virksomheten må gjøre en tilpasning til reduserte bestillinger i vedtak, samt sikre best mulig kapasitetsutnyttelse i dagens avlastningsboliger.

Barne- og ungdomsbolig i Bjørn Farmannsgate 25
Stavanger kommune skal i planperioden ferdigstille en ny barne- og ungdomsbolig med fire plasser i Bjørn Farmannsgate 25. Denne boligen vil bli tilpasset beboere med utfordringer knyttet til atferd. Muligheten for å etablere skjermede omgivelser med få brukere og et begrenset antall ansatte, er avgjørende for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Det bygges en egen skoledel i boligen, samt nytt parkeringsanlegg for alle barneboligene og avlastningsboligen i Bjørn Farmannsgate.

Full drift av bofellesskapet Austbø
Bofellesskapet Austbø ble åpnet i 2016, og det forventes full drift fra årsskiftet 2016/2017. Bofellesskapet har åtte plasser og skal gi gode tjenester til en beboergruppe som har store og sammensatte behov. Stabilisering av driften med alle beboerne på plass er en prioritert oppgave i 2017.

Dagtilbud
I Plan for tjenestetilbudet til personer med utviklingshemning er det en målsetting at alle skal ha mulighet til et meningsfylt arbeids- og aktivitetstilbud utenfor hjemmet. Stavanger kommune vil i planperioden opprette aktivitetstilbud på dagtid for inntil 15 personer med utviklingshemming. Dette kan gi alle nye brukere som er ferdig med videregående skole og bor hjemme hos foreldrene, et dagaktivitetstilbud. Flere av beboerne i bofellesskap kan også få et aktivitetstilbud utenfor boligen. Det er et mål at flere skal få et arbeidsrettet innhold i sitt dagtilbud, og dette vil bli tatt hensyn til i planleggingen. Organisatorisk plassering av de nye plassene skal avklares i planleggingsprosessen.

Kompetanseheving
Brukergruppen i avlastningsboligene har gradvis endret seg de senere årene, og bare rundt halvparten av brukerne har diagnosen utviklingshemmet i dag. Flere og flere av de nye brukerne er barn med psykiske lidelser og utfordrende atferd. Det vil fortsatt være fokus på kompetanseheving for ansatte i planperioden. Det bydekkende veiledningsteamet skal gjennomføre kurs for ansatte i profesjonelt miljøarbeid, terapeutisk aggresjonsmestring, makt og tvang m.m., i tillegg til å drifte ulike nettverk.

Budsjettramme for Dagsenter og avlastning 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	156 995	156 995	156 995	156 995
	Endringer:
160	Rammejustering Madla barnebolig som følge av at beboer flytter til ny bolig	0	-1 500	-1 500	-1 500
161	Antall avlastningsplasser ble vedtatt redusert høsten 2016, helårseffekt i 2017	-2 000	-2 000	-2 000	-2 000
162	Midlertidig avlastningsbolig, Høyebakken, ble avviklet i 2016	-1 500	-1 500	-1 500	-1 500
163	Effektiviseringskrav Dagsenter og avlastning	-1 000	-1 000	-1 000	-1 000
164	Justering av budsjett, Austbø bofellesskap	8 800	8 800	8 800	8 800
	Driftskonsekvenser av investeringer:
165	Bjørn Farmannsgate 25, barn med autisme og PUH, 4 plasser	1 000	11 000	11 000	11 000
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	162 295	170 795	170 795	170 795

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.12 NAV-kontorene

Tjenestebeskrivelse

Stavanger har fire NAV-kontor som drives i partnerskap mellom stat og kommune. Kontorenes viktigste oppgave er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid eller aktivitet.

NAV-kontorene skal ivareta kommunens oppgaver etter lov om sosiale tjenester i NAV. Det omfatter opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan med hovedvekt på arbeid og aktivitet og kvalifiseringsprogram. I tillegg forvalter kontorene hele den statlige tjeneste- og ytelsesporteføljen som er lagt til Arbeids- og velferdsetaten. Brukere som har behov for økonomisk eller sosialfaglig bistand fra stat og kommune, skal få samordnet hjelp på NAV-kontorene.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Oppdragsbrev som styringsverktøy
Rådmannen utarbeider årlig et oppdragsbrev til NAV-kontorene med konkrete utfordringsområder og resultatmål. Basert på oppdragsbrevet skal kontorene utarbeide lokale tiltaksplaner. Oppdragsbrevet samordnes med tilsvarende styringsdokument fra NAV Rogaland i kontorenes virksomhetsplaner. Rådmannen følger utviklingen og resultatoppnåelsen på utfordringsområdene, og foretar justeringer i løpet av året om nødvendig.

Punktinnsats for unge sosialhjelpsmottakere 18-30 år
NAV-kontorene opplever en økt pågang som følge av at arbeidsledigheten i regionen øker. Ungdomsledigheten øker mest. NAV-kontorene har som mål at arbeidsledig ungdom som kontakter NAV, skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak, i løpet av maksimum tre måneder. Ungdommene skal følges tett opp ved at det stilles vilkår om deltakelse i Jobbverksted eller andre relevante tiltak for å motta sosialhjelp. NAV-kontorene ble i 2016 styrket med 4 årsverk for å øke innsatsen knyttet til sosialhjelpsmottakere under 30 år. Styrkingen videreføres i 2017 og benyttes til å videreføre en dedikert ungdomsveilederstilling på hvert kontor. Ungdomsveilederne skal følge opp ungdommer i målgruppen tett i samarbeid med Arbeidstreningsseksjonen.

 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
Stortinget har vedtatt en lovendring i sosialtjenesteloven § 20 som innebærer en plikt til å sette vilkår om arbeidsrettet aktivitet for sosialhjelpsmottakere. I første omgang blir aktivitetsplikten innført for mottakere under 30 år. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en bevilgning som skal dekke den beregnede kommunale merkostnaden ved innføringen av en slik plikt fra 1. januar 2017. Når lovendringen trer i kraft, vil rådmannen vurdere behovet for å utvide kapasiteten i Arbeidstreningsseksjonen og etablerer nye aktivitetstilbud.

Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er et arbeidsrettet tiltak med tett oppfølging for langtidsmottakere av sosialhjelp. NAV-kontorene skal sikre at personer som fyller kriteriene, motiveres for deltakelse i programmet. Hjemmeværende innvandrerkvinner i familier som har kontakt med NAV, skal prioriteres spesielt når det gjelder motivasjon og tilrettelegging for deltakelse.

Helseavklaring
Mange langtidsmottakere av sosialhjelp har sammensatte somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte utfordringer. NAV-kontorene skal videreføre det systematiske arbeidet som startet i 2015, for å avklare helsetilstand og eventuelle trygderettigheter for personer som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt over lang tid, og i tillegg bidra til at de får nødvendig helsehjelp.

Barn i vanskeligstilte familier
NAV-kontorene skal foreta en systematisk kartlegging og dokumentasjon av barnas situasjon og iverksette tiltak når det er nødvendig. To av NAV-kontorene deltar i modellforsøket Eg vil Lære! som er et fireårig prosjekt. Målsettingen er at barn som lever i familier med lav inntekt, skal oppnå resultater i skolen i tråd med sitt evnenivå. Prosjektet videreføres ut skoleåret 2017/2018 forutsatt videre statlig finansiering.

 Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier
NAV-Madla deltar som ett av 30 Nav-kontor i et landsdekkende toårig forsknings- og utviklingsprosjekt kalt Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. Målet er at foreldrene blir i stand til å forsørge barna og seg selv gjennom arbeid/inntekter, samt å øke barnas deltagelse og sosiale inkludering gjennom deltagelse i barnehage, skole, SFO og fritidsaktiviteter.

Fra Introduksjonsprogram til arbeid
Økt bosetting av flyktninger gir flere deltakere i introduksjonsprogrammet. Målsettingen i Stavanger er at 55 prosent av deltakerne skal gå direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. NAV-kontorenes rolle i Introduksjonsprogrammet må styrkes slik at arbeidsrettingen i programmet blir tydeligere og overgangen fra program til utdanning eller arbeid blir bedre. NAV-kontorene bør så langt som mulig ha egne veiledere som følger opp deltakere i Introduksjonsprogrammet i samarbeid med Flyktningseksjonen og Johannes læringssenter.

Budsjettramme for NAV-kontorene 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	230 344	230 344	230 344	230 344
	Endringer:
124	Punktinnsats aktivitetsplikt, årsverk og drift	5 000	5 000	5 000	5 000
125	Sosialhjelp og KVP	40 000	35 000	30 000	30 000
126	Videreføre TAFU-prosjektet, bortfall av statlig finansiering	800	800	800	800
127	Elektronisk arkiv, anskaffelse av NOARK-kjerne	210	210	210	210
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	276 354	271 354	266 354	266 354

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.13 Boligkontoret

Tjenestebeskrivelse

Boligkontoret ble etablert i september 2016, og har ansvar for behandling av søknader og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger og omsorgsboliger.

Kontoret har også ansvar for behandling av søknader om bostøtte, startlån og boligtilskudd til etablering og tilpasning av bolig og gir råd og veiledning i boligspørsmål. Boligkontoret skal tilby innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet en enklere og mer helhetlig boligtjeneste, sikre at flere får hjelp til å skaffe og beholde en egnet bolig, samt utnytte ressursene i det boligsosiale arbeidet på en mer effektiv måte. Boligkontoret er samlokalisert med Stavanger bolig KF, som forvalter den kommunale boligmassen. Boligkontoret og boligforetaket har felles publikumsmottak og representerer til sammen «en dør inn» for innbyggerne til kommunens boligvirkemidler.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Oppbygging av en ny virksomhet
I 2017 skal Boligkontoret utvikle og prøve ut nye rutiner for en helhetlig forvaltning av de boligsosiale virkemidlene. Sammen med boligforetaket skal virksomheten sørge for at innbyggerne opplever publikumsmottaket på Løkkeveien som «en dør inn» til kommunens boligsosiale arbeid.

Boligkontoret skal også arbeide for å etablere et godt samarbeid med aktuelle virksomheter internt og eksternt. Kontoret må legge til rette for hensiktsmessige samhandlingsarenaer med helse- og sosialkontorene, Nav-kontorene, Rehabiliteringsseksjonen og Flyktningseksjonen.

Det er viktig at Boligkontoret organiserer arbeidet slik at tilgjengelige ressurser kan frigjøres for iverksetting av nye boligsosiale tiltak.

Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020
Stavanger kommune ble i 2016 en del Husbankens nye kommuneprogram knyttet til den nasjonale strategien Bolig for velferd. Kommunens programavtalen med Husbanken har tre hovedmål:

1. Alle skal ha et trygt sted å bo.
2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet.
3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv.

Boligkontoret skal bidra i operasjonaliseringen og realiseringen av disse målene.

Vanskeligstilte skal få hjelp til å kjøpe bolig
For å skaffe bolig til flere vanskeligstilte er sirkulasjon i den kommunale boligmassen av stor betydning. I 2017 skal Boligkontoret utvikle metoder for å øke sirkulasjonen. Metodene skal rettes mot informasjon ved innflytting i bolig, hvordan motivere til å skaffe egen bolig i løpet av leieperioden, samt hva slags råd og veiledning beboerne trenger for å skaffe seg annen bolig når leieperioden opphører.

Samtidig skal Boligkontoret utvikle systemer som bidrar til at flere av dem som får tilsagn om startlån, faktisk klarer å skaffe seg bolig.

Hindre utkastelser fra kommunal bolig
Manglende husleiebetaling eller brudd på husordensreglene er grunner for begjæring om utkastelse fra bolig. Boligkontoret skal bidra til at Stavanger kommune har gode rutiner for å forebygge og unngå utkastelser. Særlig fokus skal rettes mot bruk av statlig bostøtte og at alle i Stavanger som kan ha rett på husbankbostøtte, søker om og mottar denne.

Gode og riktige boligtildelinger for å sikre gode bomiljø
Ved tildeling av kommunal bolig skal det tas mer hensyn til «rett bolig til rett person». Stavanger kommune må i større grad opprettholde og styre bruken av kommunale boliger til på forhånd definerte målgrupper. I planperioden skal det vurderes om noen kommunale boligområder skal øremerkes for barnefamilier. Strategier og metoder for hvordan den gode boligtildelingen kan sikres, skal utredes innen utgangen av 2018. Boligkontoret vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	0	0	0	0
	Endringer:
	Tilført fra Helse- og sosialkontor	2 278	2 278	2 278	2 278
	Tilført fra Oppvekst og Levekårservice	3 811	3 811	3 811	3 811
	Tilført fra Levekår stab.	673	673	673	673
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	6 762	6 762	6 762	6 762

5.5.14 OBS-team

Tjenestebeskrivelse

Oppsøkende behandlingsteam (OBS-teamet) gir tjenester til en målgruppe som ikke nyttiggjør seg av etablerte kommunale eller spesialisthelsetjenester.

Teamet ble etablert i 2006 og drives i samarbeid mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF v/Avdeling Unge Voksne. Målgruppen er personer med en kjent alvorlig psykisk lidelse eller der det er mistanke om utvikling av alvorlig psykisk lidelse, ofte i kombinasjon med rusmisbruk. Teamet gir ambulant oppfølging og behandling og skal sikre at brukerne får både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Målet er at brukerne skal nyttiggjøre seg av de ordinære tjenestene når de er klare for dette.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Etablering av ny virksomhet
OBS-teamet er forankret i en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Partene har arbeidsgiveransvar for 50 prosent hver av de ansatte. Teamet hadde fram til 2016 en to-ledermodell med en statlig og en kommunal leder, og teamet var i kommunen definert som en avdeling i hjemmebaserte tjenester. I juni 2016 gikk teamet over til en-ledermodell. Det innebærer at en kommunalt tilsatt leder er delegert myndighet til å lede både kommunalt og statlig ansatte og rapporterer i begge styringslinjer. Samtidig ble teamet etablert som egen virksomhet i Stavanger kommune. Formålet med ny organisering er å sørge for enhetlig ledelse og bedre forankring og kjennskap til teamet i kommunen. Dette er avgjørende for å nå fram til flere brukere i målgruppen og gi et mer helhetlig tilbud til disse.

I 2017 er det en prioritert oppgave for teamet å sikre at aktuelle samarbeidspartnere i kommunen har kjennskap til teamet, vet hvordan bekymringsmeldinger håndteres og bistår brukerne i å søke om å bli tatt opp i teamet. Teamet skal også sikre at alle team-medarbeidere har nødvendig kjennskap til aktuelle kommunale tiltak og tjenester.

Resultatrapportering
OBS-teamet skal i løpet av 2017 identifisere et sett med indikatorer som kan benyttes som månedlig resultatrapportering til henholdsvis Stavanger kommune og Helse Stavanger HF. Indikatorene skal vise kapasitetsutnyttelse, forløp, varighet og status ved avslutning for brukerne som er i kontakt med teamet.

Evaluering
Nasjonal kompetansetjeneste ROP skal evaluere 12 oppsøkende behandlingsteam, og OBS-teamet er invitert med i evalueringen. Dette innebærer en mer inngående evaluering enn det som har vært gjennomført tidligere. Det skal blant annet gjøres ulike målinger av brukerne forut for inntak i teamet og etter to års kontakt med teamet. Evalueringen starter opp høsten 2016, og forskerne vil følge teamet i tre år. Det vil komme resultater fra forskningen underveis i evalueringen.

5.5.15 Arbeidstreningsseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Arbeidstreningsseksjonen tilbyr kommunale tiltaksplasser til personer som har behov for tett oppfølging, kvalifisering og/eller ytterligere avklaring for å komme i arbeid.

Hovedtyngden av brukerne er deltakere i kvalifiseringsprogrammet, men det gis også tilbud til brukere som mottar sosialhjelp eller statlige ytelser. Virksomheten tilbyr jobbsøkerkurs for unge sosialhjelpsmottakere, tiltak i oppstartfasen til kvalifiseringsprogrammet og avklarings- og aktivitetstiltak for sosialhjelpsmottakere. Tilbudet består av arbeidstrening i grupper for ungdom, minoritetsspråklige og langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg gis det individuell oppfølging av deltakere som er utplassert i kommunale/private tiltaksplasser, på oppdrag fra NAV-kontorene. Arbeidstreningsseksjonen drifter også praksisplasser for funksjonshemmede, som er et arbeidsrettet tiltak der målgruppen er uføretrygdede med fysisk eller psykisk funksjonshemming.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Øke andel praksisplasser i privat og kommunal virksomhet
Antall deltakere i Arbeidstreningsseksjonens tiltak har økt de siste årene. Rådmannen forventer en ytterligere økning av deltakere som en konsekvens av NAV-kontorenes innsats rettet mot unge sosialhjelpsmottakere. Rekruttering av nye tiltaksplasser i privat eller kommunal virksomhet vil være en prioritert oppgave for virksomheten i planperioden.

Samarbeid med NAV-kontorene om aktivitet
Samarbeidet mellom Arbeidstreningsseksjonen og Nav-kontorene er avgjørende for at virksomheten skal bidra med å få deltakerne videre i arbeid eller aktivitet. Kursansvarlige i tiltakene følger opp deltakerne i tett samarbeid med veileder på NAV-kontoret. Oppmøte og fravær meldes fortløpende til veilederen, som følger opp vilkår om aktivitet.

Lovfestet aktivitet for sosialhjelpsmottakere under 30 år ble vedtatt i 2015, og regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en innføring fra 1. januar 2017. Når lovendringen trer i kraft, vil rådmannen vurdere behovet for å utvide kapasiteten i Arbeidstreningsseksjonen og etablere nye aktivitetstilbud.

Praksisplasser for funksjonshemmede (PFF)
Det har det siste året vært økt pågang til PFF-ordningen, og kapasiteten utnyttes maksimalt. Tidligere har en del av PFF-deltakerne blitt overført til stønadsordningen Varig Tilrettelagt Arbeid i Ordinær Virksomhet (VTAO) fra NAV. På grunn av begrensninger i NAV-systemet er det nå færre som overføres til denne ordningen. Arbeidstreningsseksjonen vil i planperioden arbeide for å øke antall deltakere som utløser VTAO-stønad, for på den måten å frigjøre plasser i PFF-ordningen for nye deltakere.

Budsjettramme for Arbeidstreningsseksjonen 2017-2020

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	12 442	12 442	12 442	12 442
	Endringer:
171	Økte leieutgifter	200	200	200	200
172	Jobbverksted 2, årsverk	570	570	570	570
173	Effektiviseringskrav Arbeidstreningsseksjonen	-50	-50	-50	-50
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	13 162	13 162	13 162	13 162

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.16 Flyktningseksjonen

Tjenestebeskrivelse

Flyktningseksjonen har ansvar for bosetting og oppfølging av nyankomne flyktninger i to til tre år etter ankomst til kommunen, avhengig av lengden på innvilget introduksjonsprogram.

Ansvaret omfatter praktisk bistand, veiledning og koordinering av tiltak når det gjelder økonomi, bolig, familieliv og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. Flyktningseksjonens tjenester omfatter også behandling av søknader om introduksjonsprogram og individuelle kvalifiseringsplaner, samt annen oppfølging og kartlegging i introduksjonsordningen (jf. introduksjonsloven). Flyktningseksjonen samarbeider tett med Johannes læringssenter som har ansvar for hovedtyngden av den opplæringen som gis i introduksjonsprogrammet, og med Nav-kontorene som har ansvar for arbeidsrettede tiltak og formidling til arbeid etter introduksjonsprogrammet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Bosetting av flyktninger
Formannskapet har fattet vedtak om å bosette 796 flyktninger i perioden 2016-2017, hvorav 205 enslige mindreårige og 244 syriske overføringsflyktninger. Fordelingen innenfor kategoriene kan ved behov tilpasses innenfor vedtaksperioden i samråd med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I tillegg kommer familiegjenforente til flyktningene.

Grunnet lave ankomster av asylsøkere i 2016 ble bosettingsbehovet for 2017 på landsbasis nedjustert fra 21 000 til 13 000 høsten 2016. IMDi har sendt nytt anmodningsbrev der de ber Stavanger om å redusere vedtaket for 2017 fra 430 flyktninger, inkludert 125 enslige mindreårige til 300 flyktninger, inkludert 40 enslige mindreårige. Basert på den politiske behandlingen vil Flyktningseksjonen foreta nødvendige tilpasninger av bemanning og ressurser.

En del av de flyktningene kommunen bosetter har store helsemessige utfordringer og vil ha behov for varige kommunale tjenester. Dette vil bety økt volum og økte kostnader for flere kommunale virksomheter, som helse- og sosialkontorene, hjemmebaserte tjenester og fysio- og ergoterapitjenesten.

Stavanger kommune må i større grad ta i bruk det private boligmarkedet ved bosetting av flyktninger. For å styrke bosettingsarbeidet må det nye kommunale foretaket Stavanger bolig KF og Flyktningseksjonen etablere gode samarbeidsrutiner. For å sikre god tilgang til boliger for nyankomne flyktninger, vil arbeidet med å oppnå større gjennomstrømming i kommunale boliger bli videreført.

I planperioden vil Stavanger kommune videreutvikle det påbegynte prosjektet Avtalt selvbosetting. Prosjektet åpner for at flyktninger som har fått opphold, finner bosted i byen på egen hånd på det private markedet og blir bosatt i Stavanger etter nærmere kriterier.

Introduksjonsprogram En prioritert oppgave for Flyktningseksjonen er å bidra til at flyktninger som gjennomfører introduksjonsprogrammet kommer i arbeid, arbeidsrettede tiltak eller utdanning. Samarbeidet mellom Flyktningseksjonen, Johannes læringssenter og Nav-kontorene er avgjørende for å oppnå gode resultater på dette området.

Bystyret har vedtatt at kommunen skal ha som mål at minst 55 prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet starter direkte i arbeid eller utdanning etter endt program og at 70 prosent er i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

For å forbedre resultatene etter endt introduksjonsprogram vil det i 2017 bli gjennomført et prosjekt der formålet er å øke arbeidsrettingen i programmet og utnytte ressursene i og rundt programmet på en best mulig måte. Prosjektet vil omfatte Flyktningseksjonen, Johannes læringssenter og Nav.

Psykisk helse Stavanger kommune bosetter flyktninger fra asylmottak i Norge og overføringsflyktninger som kommer fra flyktningleirer i utlandet. Mange flyktninger har behov for oppfølging knyttet til psykisk helse. I planperioden vil arbeidet med å få på plass gode samarbeidsrutiner med kommunens tjenester for mennesker med psykiske lidelser og spesialisthelsetjenesten bli prioritert.

Flyktningseksjonen vil ansette psykolog innen utgangen av 2016. Psykologen vil i 2017 arbeide med å utvikle tjenestetilbudet til nyankomne flyktninger, både familier og enslige mindreårige.

Budsjettramme for Flyktningseksjonen 2017-2020

Tabell 5.24 Budsjettramme for Flyktningseksjonen 2017-2020, tall i 1 000 kr

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	9 215	9 215	9 215	9 215
	Endringer:
175	Effektiviseringskrav Flyktningseksjonen	-50	-50	-50	-50
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	9 165	9 165	9 165	9 165

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.

5.5.17 Krisesenteret

Tjenestebeskrivelse

Krisesenteret er et tilbud til kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.

Virksomheten gir også tilbud til mennesker som er utsatt for tvangsekteskap eller menneskehandel. Stavanger kommune er vertskommune for senteret som driftes i samarbeid med 17 andre kommuner i Sør-Rogaland. Tilbudet omfatter råd og veiledning gjennom individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler, et trygt midlertidig bosted når dette er nødvendig, bistand til å ordne praktiske utfordringer som økonomi og nytt bosted, foreldreveiledning og formidling av kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er åpent hele døgnet.

Prioriterte oppgaver i planperioden

Informasjon om tilbudet
I følge krisesenterstatistikken utgitt av Bufdir, er det flere sårbare grupper i befolkningen som er underrepresentert hos Krisesenteret. I 2017 vil Krisesenteret arbeide med å tilpasse tilbudet og informasjonen om tilbudet til flere av disse gruppene. Krisesenteret vil spesielt se på informasjonen rettet mot eldre, personer med utviklingshemming og personer med ulik seksuell orientering. Nye måter å nå disse gruppene på gjennom aktuelle medier vil vurderes.

Barn og høysikkerhet
På bakgrunn av at det har vært en jevn økning i høysikkerhetssaker siden 2012, vil Krisesenteret se nærmere på hvordan det oppleves for barn å leve med særlige sikkerhetstiltak. Dette innebærer å utarbeide en kunnskapsoversikt over eksisterende forskning på feltet, og å undersøke mulighetene for å innhente erfaringer fra brukere.

Nettverksbygging for kvinner og menn
Forskning viser at nettverksstøtte er svært viktig for mange brukere, og at en stor andel av brukergruppen har lite eller manglende nettverk. Krisesenteret vil derfor fortsette arbeidet med gruppeveiledning av brukere i planperioden, og vil arbeide spesielt med å tilrettelegge for fellesskap for menn i Krisesenterets målgruppe.

Samarbeid med eierkommunene
Stavanger kommune legger vekt på å ha et godt samarbeid med de kommunene som er medeiere i Krisesenteret. Gjennom samarbeidsutvalget og årlige stormøter informeres kommunene fortløpende om status og utfordringer ved senteret. Krisesenteret tilbyr besøk i kommunene minimum en gang per år med deltakelse på fag- og personalmøter, internseminarer og lignende.

Budsjettramme for Krisesenteret i Stavanger 2017-2020

Tabell 5.25 Budsjettramme for Krisesenteret 2017-2020, tall i 1 000 kr

Linjenr		2017	2018	2019	2020
	Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016	11 823	11 823	11 823	11 823
	Korrigert netto budsjettramme 2017-2020	11 823	11 823	11 823	11 823

Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.