a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Stavanger kommune skal ha gode velferdstjenester til sine innbyggere. Det er imidlertid nødvendig å dempe forventningene til økte tjenestestandarder. Det er ikke mulig å innfri stadig større forventninger om høyere kvalitet og mangfold i tjenestetilbudet. Prioriteringene innenfor handlingsplanperioden innenfor oppvekst og levekår er tilpasset forventede demografiske endringer og redusert økonomisk handlingsrom og forankret i overordnede mål og strategiske valg som framgår av kapittel 2.

Befolkningsutvikling og dimensjonering av tjenester

Gode og tilpassede kommunale tjenester er viktig for innbyggernes livskvalitet, velferd og folkehelse, og gir kommunen et viktig konkurransefortrinn for befolkningsvekst og økning i antall arbeidsplasser. Det er derfor viktig å opprettholde og videreutvikle et faglig godt og riktig dimensjonert tjenestenivå også i økonomisk trangere tider.

Prognoser for befolkningsutviklingen gir varierende anslag for kortsiktig og langsiktig dimensjonering av de kommunale tjenestene. Kapasitetsbehovet innen barnehage og skole følger direkte av antall barn og unge. Det gjelder ikke i samme grad for kommunes øvrige tjenester.

I fireårsperioden forventes markant færre barn i førskolealder og bare en mindre økning i antall barn i skolealder. Antall yngre eldre (67-79 år) med relativt små bistandsbehov øker mye, mens de eldste eldre (80 år og eldre) først øker vesentlig i antall etter kommende fireårsperiode.

Stavanger kommune har full barnehagedekning etter barnehagelovens definisjon. Rådmannen arbeider kontinuerlig med å finne balansen mellom antall tilgjengelige barnehageplasser og antall barn med rett til plass. Ved ledig kapasitet i forhold til det dimensjonerte antall plasser, tildeles barn uten lovfestet rett barnehageplass i supplerende opptak gjennom året. Rådmannen vil redusere antall barnehageplasser som følge av synkende barnetall. Tilpasningsarbeidet skal ta hensyn både til barnehagenes standard og geografiske fordeling i forhold til etterspørselen.

Til tross for moderat elevtallsøkning, blir kapasiteten ved enkelte skoler likevel presset, gjerne i kortere overgangsperioder. Midlertidige modulbygg foreslås her som en løsning.

Rådmannen vurderer dekningen av plasser for heldøgns pleie og omsorg som tilstrekkelig i fireårsperioden. I samsvar med Leve HELE LIVET-satsingen er kommunen i gang med å dreie tjenestene mer i retning av hjemmebaserte tjenester, slik at behovet for sykehjemsplasser blir mindre. Dekningsgraden for heldøgnsomsorg til eldre over 80 år vil være på 24,6 prosent i 2017 og 2018, økende til 24,7 prosent i 2019 for så å gå ned til 24,3 prosent i 2020. Nedgangen skyldes økningen i antall eldre, og ikke en reduksjon i sykehjemsplasser.

De mest sentrale planverktøyene for dimensjonering av tjenestene er:

  • Barnehagebruksplan (rulleres årlig)
  • Skolebruksplan (rulleres årlig)
  • Omsorgsbygg 2030 (skal ferdigstilles i løpet av 2017)
God oppvekst – ruste barn og unge for framtiden

Gjennom gode tjenestekvaliteter i barnehage, skole og oppvekstmiljø skal kommunen bidra til å ruste barn og unge til å bli aktive deltakere i samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen og skolen skal gi barn og unge kompetanse som gjør dem i stand til å mestre utfordringer og oppgaver de vil møte i videregående skole, arbeidsliv og på andre samfunnsarenaer.

I planperioden foreslår rådmannen å videreføre satsing for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet. Lovfestet rett til barnehageplass og retten til spesialpedagogisk hjelp blir ivaretatt. Tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, barnevern, PPT, fysio- og ergoterapitjenesten samt helsestasjonstjenesten for å sikre at Rett hjelp tidlig videreføres. Allerede vedtatte organisatoriske tilpasninger og effektivisering av kvaliteten på området styrket barnehagetilbud fortsetter.

Ansattes kompetanse er en av nøkkelfaktorene for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tilbudet i barnehage og skole. Rammene til kompetanseutviklingstiltak foreslås økt i 2017. På barnehageområdet er tiltakene knyttet til satsingsområdene i Stavangerbarnehagen og kvalitetsplanen Stadig bedre, og omfatter alle ansatte i barnehagen. På skoleområdet prioriteres videreutdanning gjennom deltakelse i den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet. Skolenes kompetanse i å tilpasse opplæringen til elever med stort læringspotensial og elever med flerspråklig bakgrunn, skal også styrkes.

Kvaliteten på tilbudet i barnehage henger også nøye sammen med tilstrekkelig antall pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Å rekruttere og beholde pedagogiske ledere prioriteres fortsatt.

Våren 2017 settes den femte lokale rektorskolen i gang. Rektorutdanningen har vært viktig for rekrutteringen av kompetente skoleledere i Stavanger. Ca. 40 % av virksomhetslederne i de kommunale barnehagene har innen 2016 gjennomført nasjonal styrerutdanning. Andre runde med lokal barnehagelederskole er igangsatt. Disse tiltakene er viktige i arbeidet med å rekruttere og beholde dyktige ledere og styrke kvaliteten på barnehageområdet.

Samfunnsgevinsten av tidlig innsats i barnehage og skole er stor. Institusjoner med høy faglig kvalitet bidrar til gode oppvekst- og læringsvilkår både i barnehage- og skoletiden og senere i utdanningsløpet. Gjennom kvalitetsplaner for barnehage, skole og SFO har Stavanger kommune stor oppmerksomhet på kvalitet og målrettede tiltak i virksomhetene.

Spesialundervisning og andre støttetiltak skal settes inn tidlig og være intensive, slik at barn kommer raskt videre i sin læring og utvikling. Prosjektet Eg vil lære! har som mål at barn som lever i familier med lav inntekt skal oppnå skoleresultater i tråd med sitt evnenivå. Foreldre og barn får tilbud om systematisk tverrfaglig oppfølging i hjem og skole. Prosjektet forventes avsluttet våren 2018, og det må i 2017 tas stilling til om prosjektet skal inn i ordinær drift.

Det er et viktig mål at unge skal fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomføring av VG1 er blant indikatorene som Stavangerskolen måler kvalitet ut fra. Forebygging og tidlig innsats står sentralt i Stavanger kommunes arbeid for å sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Stavanger kommune er opptatt av å fortsette å videreutvikle samarbeidet med Rogaland fylkeskommune. Samarbeidet kan bidra til at flest mulig elever gjennomfører videregående opplæring.

Å kunne leve sammen i et samfunn med ulikhet og mangfold vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Tiltak som bidrar til inkludering og integrering og som hever oppvekstinstitusjonenes kompetanse i å tilrettelegge for et økende språklig, sosialt og kulturelt mangfold, vil derfor være høyt prioritert i planperioden.

Mestring og god helse gjennom hele livet

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv lengst mulig: Leve HELE LIVET. Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosiale nettverk skal den enkelte bruker støttes i å ha et aktivt liv med god livskvalitet framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie.

Evaluering av hverdagsrehabilitering 2012 – 2015 viser at tilbudet har effekt på brukernes funksjonsnivå i alle aldersgrupper, og størst effekt blant brukerne i alderen 60-69 år.

Målgruppen for hverdagsrehabilitering er derfor senket til 60 år. I 2017 skal flere nye brukere som søker helse- og omsorgstjenester for første gang tilbys hverdagsrehabilitering.

Det er et mål at også yngre brukere med omfattende og sammensatte helseutfordringer får god rehabilitering. Stavanger kommune har fått statlige midler til planlegging av interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam denne målgruppen.

Brukere i høy alder og med omfattende behov for tjenester skal også kunne bo hjemme med god livskvalitet. Dette betyr nye måter å jobbe på for hjemmebaserte tjenester. Oppfølgingsteam skal prøves ut for denne målgruppen.

Strategi for implementering av velferdsteknologi skal revideres i 2017. Nye langsiktige mål skal defineres, spesielt knyttet til mestring og Leve HELE LIVET. Ny strategi skal utarbeides i 2017 og følges opp av en konkret handlingsplan med delmål, tiltak og resultatmål slik at flere brukere blir selvstendige, trygge og aktive.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter i Helsehuset Stavanger skal videreutvikles for å støtte opp om omstilling i hjemmetjenesten.

Hjemmebaserte tjenester er godt i gang med et omfattende omstillingsarbeid. Et ledd i omstillingsarbeidet er omorganiseringen av hjemmebaserte tjenester der bofellesskapene skilles ut fra hjemmebaserte tjenester og etableres som egne virksomheter. Fra 1.1.2017 reduseres antall virksomheter innen hjemmebaserte tjenester fra seks til fire, slik at de hjemmebaserte tjenestene dekker de samme geografiske områdene som helse- og sosialkontorene. Rådmannen forventer at dette vil styrke samhandlingen mellom helse- og sosialkontorene og de hjemmebaserte tjenestene, og styrke Leve HELE LIVET-satsingen.

Redusere sosial ulikhet

Folkehelsearbeidet skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og fremme innbyggernes helse. Dette forutsetter samarbeid på tvers av fag, forvaltningsnivåer og med frivillig sektor. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Gjennom mål, utvalgte satsingsområder og strategier trekker den opp kursen for kommunens langsiktige arbeid med å utvikle en mer helsefremmende by.

Folkehelseloven fra 2012 pålegger kommunene å ha løpende oversikt over folks helse og levekår. Ved årsskiftet 2016/2017 skal det utarbeides et skriftlig oversiktsdokument som dokumenterer folkehelsen i Stavanger. Folkehelseplanen er planlagt rullert i 2017.

Barn og unge er en hovedmålgruppe i folkehelsearbeidet. Utdanningsnivå er identifisert som en av de viktigste faktorene for helseatferd. Barnehager og skoler er derfor sentrale arenaer for utvikling av holdninger og sosial utjevning av helse. Skolehelsetjenesten må fortsatt styrkes.

Egenbetalingstjenester som barnehage, SFO og fritidsaktiviteter er viktige arenaer for utjevning av sosiale ulikheter, men kan forsterke de samme ulikhetene dersom foreldre av økonomiske årsaker trekker barna ut av disse arenaene. Det er derfor viktig, særlig i en periode med økende arbeidsledighet, å styrke barneperspektivet i Nav.

Levekårsundersøkelsene viser at levekårene i Stavanger er gode, men inntektsulikhetene er større i Stavanger enn i landet for øvrig. Forskjellene mellom levekårssonene med de største og minste utfordringene har økt de siste årene. I områder med større levekårsutfordringer er det særlig behov for samordnet innsats og tverrfaglig samarbeid.

Levekårsløftet i nordøstre del av Storhaug er iverksatt for å bedre levekårene i denne delen av byen. Gjennom områdesatsingen skal kommunen, i samarbeid med lokale ressurser, bidra til fysiske, sosiale og miljømessige forbedringer over tid. Arbeidet i Storhaug bydel fortsetter ut 2017, og skal deretter videreføres til Hillevåg bydel.

Stigende arbeidsledighet i regionen, spesielt blant unge, fører til at flere har behov for økonomisk bistand til bolig og livsopphold. Kommunen iverksetter aktivitetstiltak for å motvirke at ungdom blir passive stønadsmottakere. Tiltakstyper og omfang må tilpasses utviklingen i ungdomsledigheten. Sirkulasjon i den kommunale boligmassen skal fortsatt tilstrebes, samtidig som det tas hensyn til stabilitet for barnefamilier.

Gode tjenester til personer med behov for bistand og oppfølging

Utsatte barn og unge skal få tidlig og rett hjelp. Målet er at alle barn skal få vokse opp i et miljø med gode relasjoner, trygghet og omsorg.

Gjennom språkstimulering i barnehagen, og ekstra støttefunksjoner for vanskeligstilte barn og unge, skal barn og unge sikres grunnlag for god oppvekst og videre læring i skole, utdanning og arbeidsliv.

Barnekonvensjonen i praksis

Målet med Sjumilssteget er å få kommunene i Norge til å ta i bruk FNs barnekonvensjon i det daglige arbeidet.

Sjumilssteget har plukket ut sju artikler i barnekonvensjonen som vi ønsker at kommunene fokuserer på. Slik håper vi at det blir enklere for kommunene å bruke barnekonvensjonen når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til våre barn og unge. Her kan du lære mer om sjumilsstegsmodellen vi har utviklet og om aktuelle tema og problemstillinger vi arbeider med. Sjumilsstegsarbeidet spredt til alle fylkesmannsembeter i Norge.

FNs barnekonvensjon er førende for arbeidet rettet mot barn og unge i kommunen. Sjumilssteget er et felles løft for god oppvekst i Rogaland og en nasjonal satsing. Sjumilssteget handler om å konkretisere artiklene i Barnekonvensjonen for praktisk bruk i kommunens tjenesteutvikling.

Boligsosial handlingsplan har som visjon at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Utbyggingsprogrammet og kommunens kjøp og salg av boliger skal både bidra til bedre boligdekning og til utjevning av forskjellene mellom levekårssonene i byen.

Stavanger kommune og Husbanken har inngått Programavtale for Husbankens kommuneprogram Bolig for velferd 2016-2020. Avtalen legger rammer for langsiktig og forpliktende samarbeid mellom partene i gjennomføringen av den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid: Bolig for velferd 2014-2020. Stavanger kommune skal ha særlig fokus på hovedmålene: Alle skal ha et trygt sted å bo, skal få hjelp til å mestre boforholdet og den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Husbanken tilbyr et eget storbyprogram og Stavanger skal delta sammen med Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen.

Det er planlagt bygging og drift av nye boliger i bofellesskap for brukere som har behov for heldøgnstilbud. Etablering av flere arbeids- og aktivitetstilbud på dagtid er også en viktig oppgave i planperioden.

Bofellesskapene for mennesker med psykiske lidelser og ROP-lidelser (rus og psykiatri) skilles ut fra hjemmebaserte tjenester og etableres som egen virksomhet. Det samme gjelder bofellesskapene for mennesker med utviklingshemming. Dette skal bedre helhetlig styring og ledelse av bofellesskapene.

Inkludering og integrering

Over 22 prosent av innbyggerne i Stavanger hadde innvandrerbakgrunn per 1.1.2016. Befolkningen i Stavanger blir stadig mer mangfoldig, og brukergruppene for kommunens tjenester blir mer heterogene. Kommunen må utvikle et likeverdig tjenestetilbud som skal bidra til å motvirke sosiale forskjeller og dårlige levekår.

Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper. Å tilby likeverdige tjenester handler om reell brukerinnflytelse, en reell tilgang til tjenestene, relevant og forståelig informasjon, god kommunikasjon med brukere og kunnskap om diskriminering og hva det vil si å jobbe likeverdig. Et likeverdig tjenestetilbud er en forutsetning for å skape tillit blant byens innbyggere.

Stavanger formannskap har fattet vedtak om å bosette 796 flyktninger i perioden 2016-2017, derav 205 enslige mindreårige og 244 syriske overføringsflyktninger. Grunnet lave ankomster av asylsøkere i 2016 er det nasjonale bosettingsbehovet for 2017 nedjustert. I oktober 2016 sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) nytt anmodningsbrev der de ber Stavanger kommune om å redusere vedtaket for 2017 fra 430 flyktninger, inkludert 125 enslige mindreårige til 300 flyktninger, inkludert 40 enslige mindreårige. Av de 40 plassene ønsker IMDi at Bufetat skal disponere 20 til enslige mindreårige under 15 år. Nytt vedtak for 2017 vil bli fattet i løpet av desember 2016.

Store variasjoner i antall asylsøkere som kommer til Norge fra år til år, stiller kommunen overfor store utfordringer. Kommunen har økt ressursene i bosettings- og integreringsarbeidet for å bosette det antallet flyktninger som Stavanger hadde forpliktet seg til i 2017. Det er behov for fleksibilitet i både bemanning og ressurser da flyktningsituasjonen endrer seg fort.

Det er en utfordring å skaffe tilstrekkelig med arbeidspraksisplasser. Arbeidet med å bosette og integrere enslige mindreårige vil fortsatt ha høy prioritet. Det er viktig å få et godt system for samarbeid med frivillige som ønsker å bidra overfor de flyktningene som bosettes og skal etablere seg som innbyggere i Stavanger.