a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Netto driftsresultat er en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse og er avgjørende for å nå øvrige finansielle mål over tid. Lave resultater her skaper mindre muligheter til å nå de to øvrige finansielle målene. Netto driftsresultat beskriver kommunens økonomiske handlefrihet og viser hvor mye kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetning fra årets drift til senere disposisjon.

Beregning av netto driftsresultat

Netto driftsresultat framkommer når brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) reduseres for avdrag og netto renteutgifter, samt korrigeres for motpost avskrivninger.

På helt kort sikt påvirkes nivået på netto driftsresultat av endringer i kommunens inntekter og kostnader i driften. På lengre sikt styres nivået av kommunens behov og krav til avsetninger og bruk av fondsmidler sammen med overføring av midler til investeringer for å skape en bærekraftig økonomi.

Anbefalinger av mål for netto driftsresultat

Det generelt anbefalte nivået for kommunesektoren har vært 3 % netto driftsresultat i årene fram til 2013. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ga i november 2014 nye anbefalte nivåer på netto driftsresultat. Anbefalingene gjelder over tid og er på 2 % for kommunesektoren som helhet, 1¾ % for kommunene (konsern) og 4 % for fylkeskommunene. Nivået på netto driftsresultat er utledet på bakgrunn av nasjonale tall og for kommunesektoren. TBU anbefaler at nivået må vurderes av den enkelte kommune slik at individuelle mål kan settes.

Rådmannen viser til sin utledning i sak 142/15 Økonomisk handlingsrom i kommende planperiode 2016-2019 til formannskapet. Alternativ tilnærming til netto driftsresultat tar hensyn til flere økonomiske handlingsregler som ses i sammenheng. Netto driftsresultat, investeringsnivået og egenfinansieringsgraden er avhengige av hverandre. Samtidig skal netto driftsresultat gi kommunen handlefrihet til å håndtere svingninger i inntekter og rentenivå uten at det går ut over tjenestetilbudet. Kommunen trenger buffer for å møte den økonomiske risiko som naturlig følger av en omfattende kommunal virksomhet, både i bykassen og i kommunale foretak. På bakgrunn av dette bør kommunen i den overordnede og langsiktige planleggingen legge seg i øvre sjikt av netto driftsresultat.

Stavanger kommune har i sin finansielle strategi innarbeidet at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene og at investeringene bør være om lag 50 % egenfinansiert. Hensikten er å opprettholde en bærekraftig økonomi på lang sikt.

Et langsiktig mål om å overføre 3 % av driftsinntektene til investeringer vil være tilstrekkelig og anses robust under forutsetning om at investeringsnivået holdes på 11-13 % av driftsinntektene og at målene om egenfinansiering og gjeldsgrad opprettholdes. Rådmannen anbefaler at målet opprettholdes. Tjenesteproduksjonen må være effektiv og bærekraftig slik at mest mulig midler frigjøres til framtidige forpliktelser uten store svingninger på drift og egenfinansiering.

Netto driftsresultat i planperioden
Rådmannen foreslår for 2017 et budsjett med forventet netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,7 %. Dette er lavere enn anbefalt målsetting. Videre i planperioden budsjetteres det med et netto driftsresultat på 2,0 % i 2018, 2,4 % i 2019 og 3,0 % i 2020. Dette tilsvarer 2,3 % i snitt i perioden. Rådmannen presiserer at usikkerheten er større jo lenger ut i planperioden man kommer.

Bruk av netto driftsresultat til å bygge opp disposisjonsfond er ikke planlagt i perioden utover politisk vedtak om å bygge opp vekstfondet med kr 20 mill. i 2017.

Figur 3.3 Netto driftsresultat i 2011-2016 i Stavanger kommune (bykassen), samt rådmannens forslag 2017-2020.

Måltall for konsernet
Stavanger kommune er organisert i ulike virksomheter, hvorav bykassen utgjør om lag 92 % av alle driftsinntekter foreslått for 2017 (ukonsolidert) og de kommunale foretakene (KF) om lag 8 %. Foreløpig foreligger ikke konsoliderte budsjett- eller måltall for konsernet. Bystyret i Stavanger skal vedta det enkelte budsjett som en del av det samlede budsjettvedtaket. Foretakenes budsjetter framkommer i kapittel 8. Bykassens økonomi er hovedfokus i kapittel 3.

Netto driftsresultat i ASSS-kommunekonsernene
Netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn gjennomsnittet for landet de siste tre årene. I 2015 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 3,8 % (konsern) og 3,3 % (bykassen). Netto driftsresultat i ASSS-kommunene eksklusiv Oslo var på 3,2 % av driftsinntektene. I Oslo var det på 3,4 % og gjennomsnittet for landet var netto driftsresultat på 3,0 % i 2015.

Figur 3.4 viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter i Stavanger og de andre ASSS- kommunene fra 2012 til 2015. For å ta hensyn til ulike organisatoriske løsninger viser figuren konserntall. Konserntall omfatter bykassen og særbedriftene, det vil si kommunale foretak og kommunens eierandeler i IKS-er som inngår i konsernregnskapsstatistikken til SSB.

Figur 3.4 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekt for ASSS-kommunekonsernene og gjennomsnitt for landet i perioden 2012-2015.