Sysselsettingen i regionen påvirker flyttestrømmene, og er avgjørende for befolkningsutviklingen. Nedskjæringer i olje- og gassnæringen har ført til høyere arbeidsledighet og behov for omstilling av det regionale næringslivet. Byen og regionen har et innovativt og internasjonalt næringsliv, med betydelig evne og vilje til endring og utvikling. Det er god samhandling mellom næringslivet, myndigheter, frivillig sektor og forsknings- og utdanningsmiljøer. Stavanger kommune har en viktig rolle i å legge til rette for at næringslivet kan ta i bruk eksisterende kompetanse i nye sektorer og kunne skape nye arbeidsplasser. For eksempel er kompetanse knyttet til teknologi for effektiv energiproduksjon- og bruk, erfaringer det bygges videre på ved utvikling av næringsklynger innen velferdsteknologi, avansert mekanisk verkstedindustri, løsninger for smarte byer og hjem og IKT mer generelt.

Stavanger skal være en attraktiv by for unge i etableringsfasen. For å oppnå dette skal kommunen bidra til videre utvikling av Stavanger som universitetsby, tilrettelegge for flere arbeidsplasser og et attraktivt boligtilbud for denne befolkningsgruppen.

Befolkningsutviklingen danner utgangspunkt for planlegging av tjenestebehov, som igjen påvirker kommunens økonomi. I 2015 var befolkningsveksten i Stavanger på 0,4 prosent, og det er lavere enn de foregående årene. I arbeidet med Handlings- og økonomiplanen er det lagt til grunn en befolkningsvekst økende fra 0,5 til 0,8 prosent. Usikkerheten knyttet til sysselsettings- og befolkningsutviklingen er imidlertid stor.

Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan en slik framskrivning av folkemengden for planperioden 2017-2020 vil fordele seg på aldersgrupper:

Alder	2016	2017	2018	2019	2020
0-5	10 287	10 076	9 922	9 913	9 954
6-15	15 829	16 014	16 170	16 276	16 288
16-66	91 647	91 826	91 891	92 349	92 755
67-79	10 331	10 795	11 362	11 751	12 266
80 +	4 550	4 562	4 561	4 616	4 687
SUM	132 644	133 272	133 906	134 905	135 950

Befolkningsendring i prosent i perioden 2016-2020

De største målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge i alderen 1 til 15 år og innbyggere eldre enn 67 år. Antall barn i barnehagealder forventes å gå noe ned de nærmeste tre årene før det øker igjen. Antallet barn i skolealder antas å ha en relativt lav vekst i hele planperioden. Veksten i aldersgruppen 16 til 66 år, som inkluderer personer i yrkesaktiv alder, forventes å bli lavere enn foregående år. Gruppen fra 67 til 79 år antas å ha størst prosentvis vekst i planperioden. Innbyggere eldre enn 80 år forventes å ha en relativt liten prosentvis vekst det første året, for så å være stabil det påfølgende året og vokse litt igjen de to siste årene i planperioden. I årene etter planperioden forventes imidlertid betydelig vekst i aldersgruppen eldre enn 80 år. Hjelpebehovet vil sannsynligvis tilta i tråd med økt levealder, og det antas at hjelpebehovet kommer senere i livsløpet enn i dag. En aldrende befolkning forventes å ha økt behov for helse- og omsorgstjenester, noe som vil kreve omstillinger og utvikling av nye arbeidsmåter. Kommunen vil i tiden framover prioritere forebygging, tidlig innsats og utvikling av teknologiske hjelpemidler i samarbeid med næringslivet.

Det forventes redusert befolkningsvekst, og en befolkning som blir eldre. Statistikkvedlegget utdyper dette.

Det er usikkert hvor mange asylsøkere og flyktninger kommunen skal ta i mot og bosette i tiden framover. Det er derfor vanskelig å planlegge behovet for tjenester og boliger, og følgelig også økonomien knyttet til dette.

Utvikling av nye boliger og tilrettelegging av eksisterende boliger må gjennomføres slik at det bidrar til en balansert befolkningsutvikling.

Behovet for boliger til eldre eneboende og usikkerheten knyttet til bosetting av asylsøkere og flyktninger er spesielt utfordrende for kommunen. Boligtype og kvaliteten i boligområdene må være attraktiv. Gode servicetilbud, sosial infrastruktur, møteplasser og rom for fysisk aktivitet er viktig.

Mål

• Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser
• Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle
• Befolkningsvekst

Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser

Stavanger kommune arbeider aktivt med å legge til rette for næringsutvikling og flere arbeidsplasser.

Antall sysselsatte og antall arbeidsplasser i Stavanger er indikatorer som overvåker statusen på næringsutviklingen og utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen. Målsetningen er en jevn vekst som grunnlag for en forutsigbar struktur på kommunens tjenestetilbud og økonomi.

Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle

Stavanger kommune skal legge til rette for at det tilbys et tilstrekkelig antall boliger for alle i gode bomiljø.

Alle husholdninger skal være i stand til å etablere seg i en eid eller leid bolig med hensiktsmessig standard, størrelse, beliggenhet og pris. Boligbyggingen vil variere fra år til år og er blant annet avhengig av befolkningsutvikling og demografi, plasseringen til nye og eksisterende næringslokaler, tilgang på offentlig tjenestetilbud og transport.

Befolkningsvekst

Befolkningsutviklingen danner grunnlaget for planlegging av tjenestebehovet og kommunens økonomi.

Befolkningsutviklingen består av to komponenter: Netto innvandring (summen av innenlandsk og utenlandsk innflytting og utvandring i Stavanger kommune) og fødselsoverskuddet (differansen mellom fødsler og dødsfall per år).
Stavanger kommune legger til grunn netto befolkningsvekst fram til 2034 på om lag 1 % per år.

Strategiske valg for å møte utfordringene

Befolkningsutviklingen påvirkes av flere faktorer, spesielt sysselsetting. Kommunen vil i samarbeid med næringslivet og akademia fortsette tilrettelegging for å bevare og skape arbeidsplasser. Stavanger kommunes bidrag gjennom innovasjonsmidler og støtte til næringsutvikling vil også fortsette. Vekstfondets tiltak og investeringer vil bli en viktig del av kommunens arbeid for å sikre økt næringsutvikling og innovasjon i skjæringspunktet mellom næringsliv, forskning, innbyggere og kommunen. Stavanger kommune har i stor grad organisert arbeidet knyttet til næringsutvikling i felles regionale satsinger, som Greater Stavanger og Forus næringspark. Samarbeidspartnerne Stavangerregionens Europakontor og Region Stavanger følger opp deler av kommunens næringsarbeid, og de ivaretar også deler av Stavanger kommunes internasjonale arbeid.

I tillegg til sysselsetting, er det også andre faktorer som påvirker kommunens befolkningsutvikling. Det gjelder blant annet tilgang til attraktive boliger, et velfungerende transportsystem, kvalitet på offentlig tjenestetilbud og kultur- og fritidstilbud.

De fleste boligene bygges av private aktører. Kommunen har et boligsosialt ansvar overfor grupper som ikke kommer inn på boligmarkedet på egen hånd. Kommunen bidrar også gjennom god planberedskap og effektiv plan- og byggesaksbehandling. Stavanger kommune har nylig opprettet to kommunale foretak, Stavanger utvikling KF og Stavanger bolig KF. Foretakene skal gjennom samarbeid med private aktører, blant annet bidra til å utvikle viktige utbyggingsområder og sørge for en målrettet boligproduksjon, deriblant boliger for vanskeligstilte.

Kommunens bidrag til et velfungerende transportsystem, kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet og kultur- og fritidstilbud beskrives i tjenestekapitlene.

De forventede demografiske endringene preger kommunens planlagte investerings- og driftsnivå.

Indikatorer for måloppnåelse

Klikk her for å se indikatorer og målsetninger knyttet til hvert mål.

Mål: Tilrettelegge for næringsutvikling og flere arbeidsplasser
Indikator	Målsetning
Antall sysselsatte i Stavanger	Vekst
Antall arbeidsplasser i Stavanger	Vekst

Mål: Tilby et tilstrekkelig antall boliger i gode bomiljø for alle
Indikator	Målsetning
Boligbygging i andel av årlig byggeprognose	100 % av byggeprognosen

Mål: Befolkningsvekst
Indikator	Målsetning
Netto befolkningsvekst -Netto innvandring (Summen av innenlandsk og utenlandsk) -Fødselsoverskudd	1 % økning per år