Avkastning og overføringer fra selskaper
Stavanger kommune har eierinteresser i over 35 foretak, selskap og samarbeid. Selskapene står for en vesentlig andel av kommunens samlede tjenesteproduksjon og forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Det er videre betydelige årlige overføringer mellom kommunen og selskapene i form av driftstilskudd, utbytte og renter/avdrag på ansvarlig lån. Selskapenes virksomhet, målene med eierskapet, lovgivning, bestemmelser i styringsdokumenter mv. er av betydning for eiernes forventning til avkastning og overføringer. I det følgende blir det redegjort for overføringer fra aksjeselskap og interkommunale selskap. Det vises til kapittel 8 for en omtale av overføringer mellom bykassen og kommunale foretak (KF).

Overføringer fra Lyse AS
Stavanger kommune har en eierandel i Lyse AS på 43,68 %. Kommunen mottar inntekter fra Lyse i form av renter og avdrag på et ansvarlig lån på kr 3 mrd. Avdragstiden på lånet er 30 år fra 2009. Renten skal i henhold til avtale om ansvarlig lån fastsettes med utgangspunkt i tremåneders pengemarkedsrente med et påslag på 2 prosentenheter. Basert på prognosen for tremåneders pengemarkedsrente omtalt under punkt 3.3, vil renten på det ansvarlige lånet være på 2,9 % i 2017, 2,9 % i 2018, 3,15 % i 2019 og 3,35 % i 2020. Renteinntektene fra det ansvarlige lånet skal budsjetteres og regnskapsførers i driften. Avdragene skal føres i investeringsregnskapet.

Stavanger kommune mottar også inntekter fra Lyse i form av utbytte. I 2016 ble det utdelt et samlet utbytte på kr 420 mill., hvorav Stavanger kommunes andel utgjorde kr 183,4 mill. I «Styrets melding til eierne 2016» inngår det en utbytteplan for årene 2016-2018. I meldingen blir det også redegjort for konsernmål mot 2020, som blant annet omfatter oppnåelse av et årsresultat etter skatt større enn kr 1 mrd. Lyse har tidligere påpekt at en slik resultatutvikling tilsier betydelige (nær doblede) utbytter til aksjonærene i forhold til 2012-nivået.

Av Lyses halvårsrapport for 2016 framgår det at resultat etter skatt utgjorde kr 630 mill. Resultat for første halvår 2015 var på kr 310 mill. Resultatet preges av gevinst fra salget av LNG-anlegget i Risavika og av god underliggende drift i kjernevirksomhetene energi, telekom og infrastruktur/ elnett. Basert på halvårsresultat 2016, samt Lyses prognoser og mål for resultatutvikling er det forutsatt et samlet utbytte til aksjonærene på kr 480 mill. i 2017, kr 500 mill. i 2018, kr 550 mill. i 2019 og kr 565 mill. i 2020. Tabell 3.3 viser Stavanger kommunes andel av forventede inntekter fra Lyse.

Prognose overføringer fra Lyse (tall i 1000 kr)	Stavanger kommunes andel 43,68 %	2017	2018	2019	2020
Opprinnelig lån på kr 3 mrd.	1 310 280	960 872	917 196	873 520	829 844
Avdrag til føring i investering		43 676	43 676	43 676	43 676
Rente til føring i drift		27 900	26 600	27 500	27 800
Utbytte til føring i drift		209 500	218 000	240 000	247 000
Sum		281 076	288 276	311 176	318 476

Utbytte fra Forus Næringspark AS
Aksjonærene i Forus Næringspark AS godkjente våren 2016 en aksjonæravtale som regulerer nivået på og angir retningslinjer for utdeling av utbytte. I aksjonæravtalen legges det opp til utdeling av kr 50 mill. i utbytte i 2016 og 2017, hvorav Stavanger kommunes andel blir årlig kr 20 mill. På ordinær generalforsamling i 2016 ble det vedtatt utdeling av kr 50 mill. i utbytte. Det er forutsatt at det også i 2017 utdeles utbytte i tråd med aksjonæravtalen.

Ved behandlingen av Handlings- og økonomiplan 2016-2019 fattet bystyret et tekstvedtak som innebærer at det skal avsettes kr 40 mill. over en periode på to år (ekstraordinært utbytte fra Forus Næringspark AS) som startkapital i et vekstfond. Formannskapet behandlet den 1. september 2016 sak 178/16 vedrørende vekstfond. I saken beskrives fire hovedsatsingsområder: Digital infrastruktur, klima og miljø, attraktivitet, samt helse og velferd. Fondet forventes disponert over 2-3 år og har til hensikt å skape/bevare arbeidsplasser, legge til rette for næringsutvikling og bidra til å skape en smartere by.

Utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS
Stavanger kommune har en eierandel på 33,15 % i SF Kino Stavanger/Sandnes AS. Selskapet har i 2016 utdelt et samlet utbytte på kr 6 mill. I 2014 og 2015 ble det utdelt til sammen kr 44 mill. i utbytte, hvorav kr 12 mill. i ordinært utbytte og kr 32 mill. i ekstraordinært utbytte. Aksjonærene vedtok våren 2015 en eierstrategi for SF Kino Stavanger/Sandnes AS som blant annet innehar forventninger til avkastning og utbytte. Basert på eierstrategien er det lagt til grunn et årlig utbytte på minimum kr 6 mill. i kommende planperiode. Stavanger kommunes andel utgjør kr 2 mill.

Utbytte fra Renovasjonen IKS
Stavanger kommune har en eierandel på 50 % i Renovasjonen IKS, som er morselskapet i et konsern bestående av datterselskapene Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS. I 2016 utdelte Renovasjonen IKS et samlet utbytte på kr 1 mill., hvorav Stavanger kommune mottok kr 0,5 mill. Det er lagt opp til en videreføring av utbytteforventningen i handlings- og økonomiplan 2016-2019 for kommende planperiode. Dette innebærer et samlet årlig utbytte på kr 2 mill.

Inntekter fra tilskudd og kompensasjonsordninger
Staten gir tilskudd til å dekke renter og avdrag i forbindelse med Eldre- og psykiatriplanen og Reform-97 (6-årsreformen). Det gis også tilskudd som dekker rentekostnader i forbindelse med rehabilitering av skole- og kirkebygg. Disse kompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. For tilsagn gitt før 2015 er renten lik den flytende renten i Husbanken (Fra 1. mars 2016 er det basisrenten som legges til grunn for rentefastsettelsen i Husbanken). For tilsagn gitt fra og med 2015 fastsettes renten med utgangspunkt i gjennomsnittet av observert markedsrente for statskasseveksler, inkludert et påslag på 0,5 prosentenheter. De ulike rentesatsene innebærer at renten som brukes i beregning av kompensasjon for tilsagn gitt fra 2015 er om lag 0,5 prosentenheter lavere enn for tilsagn gitt tidligere.

I statsbudsjettet 2017 legges det opp til en harmonisering av rentesatsene for tilsagn gitt før og etter 2015. Dette innebærer at det fra 1. januar 2017 skal anvendes en rentesats for tilsagn gitt før 2015 som er om lag 0,5 prosentenheter lavere enn gjeldende rentesats. Stavanger kommune mottar kompensasjon hovedsakelig fra prosjekter som har fått tilsagn før 2015. Endringen gir følgelig en vesentlig reduksjon i inntekter fra kompensasjonsordningene. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 1,2 % i 2017. Lånesaldo knyttet til disse investeringene framkommer i tabell 3.11 i avsnitt 3.8. Kompensasjonsinntekter i 2017 er beregnet til kr 24,2 mill. Satser for investeringstilskudd omtales nærmere under avsnitt 3.8.

Egenbetalinger
Rådmannen anbefaler å øke de generelle egenbetalingene i tråd med gjeldende regler og forskrifter. Det er i hovedsak egenbetalinger innen pleie- og omsorg som er forskriftsregulert.

For 2017 foreslår rådmannen også å øke satser for renovasjonsgebyr med 2 %, pris for vann og avløp foreslås uendret og billettprisene i svømmehallene foreslås økt med 14 %. Som et virkemiddel for å forbedre den lokale luftkvaliteten foreslår rådmannen å innføre piggdekkavgift fra 2017.
Satsene for elevkontingent ved kulturskolen foreslås økt med i gjennomsnitt 1,3 %. Betaling for barn i barnehage foreslås økt til kr 2 730, mens betalingssats for skolefritidsordningen foreslås uendret i 2017. Innen pleie- og omsorg foreslår rådmannen at egenandel på fysioterapi av fastlønnede fysioterapeuter innføres fra 2017. I tillegg foreslås det en økning i maksimal egenandel for langtidsopphold ved sykehjem og en endring i fradragstid knyttet til boutgifter i forbindelse med tildelt langtidsplass ved sykehjem.

En fullstendig oversikt over forslag til endringene i avgifter, gebyrer og egenbetaling fremkommer i kapittel 12.

Eiendomsskatt
Eiendomsskatt for 2016 skrives ut på faste eiendommer i hele kommunen med en generell skattesats på 4 promille og en skattesats på 3 promille for boliger og fritidseiendommer. Rådmannen viderefører satsene i hele planperioden. Likeså videreføres gjeldende fritaksregler. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i lovverket i løpet av planperioden.

Kontormessig justering av takstverdier og bunnfradrag
Eiendomsskatt utgjør netto kr 256 mill. i 2016. En kontormessig oppjustering av takstene på 10 % (eigedomsskattelova § 8A-4) er lagt inn med virkning fra 2016, jf. 10 år siden forrige alminnelige taksering, og med en tilsvarende oppjustering i 2017. En eventuell økning i 2018 avventes. Dette er i henhold til Handlings- og økonomiplan 2016-2019.

Bunnfradraget foreslås uendret på kr 400 000 for bolig og fritidsbolig. Bunnfradraget gjør at beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt reduseres.

Inntektene antas å øke til netto kr 290 mill. i 2017 og videreføres i planperioden.

Alminnelig taksering
Siste alminnelige taksering ble gjennomført i 2004-2005 med virkning fra 01.01.2006. I henhold til eiendomsskattelovens §§ 8A-2 skal verdien av eiendommen settes til omsetningsverdi. Det har vært en betydelig stigning i markedsverdier på bolig, tomter og næringseiendommer siden den gang. Boligprisene på en gjennomsnittsbolig i Stavanger har økt med over 56,5 % siste 10 år, ifølge statistikk fra eiendomsmeglerbransjen[1], og enda mer siden 2004. Dette innebærer en negativ realvekst i inntektene fra eiendomsskatt siden de nye takstene ble innført i 2006.

Lovverket åpner for å foreta en ny alminnelig taksering når det er gått 10 år siden sist og med en utsettelsesfrist på inntil 3 år. Dette faller noe uheldig tatt i betraktning kommunereformarbeidet som pågår. Statlige avklaringer kommer først sommeren 2017. En foreløpig antatt sammenslåing mellom Stavanger kommune og aktuelle kommuner vil skje fra 01.01.2020. Eiendomsskatten må harmoneres i «nykommunen». En alminnelig taksering i forkant av kommunesammenslåingen må ta høyde for slike utfordringer og krever en større samkjøring i forkant. Rådmannen utsetter i første omgang oppstart på et nytt takseringsprosjekt til høsten 2017 og vil i forkant legge fram en egen sak om opplegg og omfang. Takseringsprosjektet må intensiveres påfølgende år for å få effekt fra 2020 overfor skattyterne. Prosjektkostnader er stipulert til kr 15 mill. med fordeling kr 5 mill. i 2018, kr 7 mill. i 2019 og kr 3 mill. i 2020 for å håndtere ordinær klageprosess. Foreløpig anslag på merinntekter er kr 15 mill. som er lagt inn fra år 2020 i økonomiplanen. 1 % kontormessig justering av takstverdiene er innlagt fra 2019 grunnet 3-års fristen.

Eiendomsskatt inngår som et av elementene for å sikre en økonomisk bærekraftig handlefrihet i kommende perioder da eiendomsskatt er den eneste lokalt bestemte inntektskilden som kommunene innenfor lovens rammer helt og fullt kan bestemme over selv.

Promillesats og bunnfradrag for boligeiendommer kan endres årlig
Uavhengig av en ny taksering eller kontormessig justering er det mulig å justere bunnfradrag og/ eller promillesatsen hvert år. Promillesatsen kan endres bare for bolig- og fritidseiendommer, bare for næringseiendommer / verk og bruk, eller for begge grupper samtidig. Promillesatser kan velges innenfor intervallet 2 – 7 promille, dog maksimalt øke med 2 promille per år. Noen alternativer er simulert og skissert i tabellene. Bolig og fritidsboliger er vist isolert i egen tabell. Det betyr at dersom endringer tenkes for begge hovedgrupper av eiendommer, så må inntektseffektene legges sammen. Uthevet felt er utgangspunkt for 2017 – rådmannens forslag. (Minusbeløp betyr redusert inntekt, plussbeløp gir inntektsøkning.)

Eiendomsskatt	Sum inntekter			Merinntekt
Hovedgruppe	Promillesats			Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 2 ‰	Samlet effekt endring fra 4 ‰ til 6 ‰
	2 ‰	4 ‰	6 ‰
Annen eiendom(*)	60	121	182	-61	61

* Annen eiendom tilsvarer alt som ikke er bolig og fritidsbolig (næring, verk og bruk, ubebygde eiendommer, osv.).

Eiendomsskatt		Sum inntekter			Merinntekt
Hovedgruppe	Bunnfradrag	Promillesats			Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 2 ‰	Samlet effekt endring bunnfradrag og beholde 3 ‰	Samlet effekt endring bunnfradrag og fra 3 ‰ til 5 ‰
		2 ‰	3 ‰	5 ‰
	(hele kroner)	(hele millioner kroner)			(hele millioner kroner)
Bolig-/fritidseiendom	270 000	127	190	317	-42	21	148
Bolig-/fritidseiendom	400 000	112	169	281	-57	0	112
Bolig-/fritidseiendom	440 000	108	162	270	-61	-7	101

En økning av satsen med 2 promille (fra 4 promille til 6 promille for annen eiendom og fra 3 promille til 5 promille for bolig-/fritidseiendom) vil gi økt inntekt fra eiendomsskatt på ca. kr 173 mill. i 2017. En nedjustering av promillesatsene til 2 promille vil redusere inntektene med kr 118 mill. samlet for begge grupper. Dette forutsetter bunnfradrag på kr 400 000.

Det er også mulig å endre bunnfradraget enten alene eller sammen med en promilleendring. Dersom bunnfradraget reduseres til gjennomsnittlig nivå i kommunene, kr 270 000 per boenhet, vil det gi kr 21 mill. i økt eiendomsskatt. Økes skattesatsen i tillegg til 5 promille på boliger, vil det kunne gi en merinntekt på kr 148 mill.

Effekten på hva eiendomsskatten blir for en bolig følger av tabell 3.6.

Eiendomsskatt per standardbolig (1000 kvm tomt, 120 kvm bolig)
Bunnfradrag	2 ‰	3 ‰	5 ‰
(hele kroner)
270 000	2 751	4 127	6 878
400 000	2 491	3 737	6 228
440 000	2 411	3 617	6 028

Oversikt over eiendomsskatt i ASSS-kommunene og gjennomsnittet for kommunene finnes i kapittel 9.1.2.  Stavanger kommune ligger lavest av de ASSS-kommunene som har innført eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Landsgjennomsnittet på en standardbolig er også litt høyere enn Stavanger kommune.

En eventuell endring av promillesatsen eller bunnfradrag må vedtas som en del av budsjettvedtaket.

[1] Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS.