5.4.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Tjenestebeskrivelse
Tilbudet omfatter svangerskapskontroll, helsestasjon for barn, skolehelsetjeneste til elever i barne- og ungdomsskolen og et utvidet foreldreveiledningstilbud gjennom Helsestasjonens familiesenter.
Virksomheten har en viktig rolle i arbeidet med å gjennomføre strategiplan for folkehelsearbeidet. Tjenesten er tverrfaglig og arbeider på individ-, gruppe- og systemnivå med hovedvekt på helsefremming, forebygging og tidlig innsats. Målet med tilbudene er å bedre forutsetningene for god helse, fremme trivsel og mestre dagliglivets utfordringer. Fra 2016 har virksomheten også fått ansvar for helsetjenesten ved Stavanger mottakssenter for asylsøkere.
Prioriterte oppgaver i planperioden
Tidlig innsats
Tilstrekkelig støtte til foreldre gjennom graviditet og barseltid legger grunnlaget for opplevelse av mestring. Dette har betydning for barns oppvekstforhold. Virksomheten har et mål om 85 % dekningsgrad av hjembesøk fra helsesøster i forbindelse med fødsel.
Som en av fem kommuner har Stavanger nylig startet utprøving av Familie for første gang (Nurse Family Partnership) et støttetilbud til foreldre med ekstra utfordringer. Dette er et supplement til det ordinære helsetilbudet.
Tidlig innsats forutsetter samarbeid både internt og på tvers av tjenestetilbud. Prosjektet «Nye muligheter i Kvernevik» ble opprettet fordi man ønsket å hjelpe elever med å lykkes i ungdomsskolen og forebygge frafall i videregående. Arbeidet viste raskt at innsatsen må starte i førskolealder og at samarbeidet mellom ulike virksomheter er for tilfeldig. Prosjektet videreutvikles i tråd med dette.
Opptrappingsplan for skolehelsetjenesten
I planperioden foreslår rådmannen at det lages en opptrappingsplan for styrking av skolehelsetjenesten i tråd med nasjonale føringer, slik at alle skoler får et likeverdig tilbud med helsesøster til stede. Det er videre behov for å utvikle og styrke skolelegetjenesten. Virksomheten arbeider i tillegg for et tettere samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten. Målet er på sikt å utvikle tverrfaglige skolehelseteam som sammen kan møte elevenes helseutfordringer.
Livskvalitet og velferd for utsatte grupper
Økningen av familier med annen kulturell bakgrunn stiller nye krav til tjenestetilbudet. Språkbarrierer avhjelpes ved bruk av tolk. Kulturelle forskjeller må forstås og møtes på en hensiktsmessig måte, for eksempel når det gjelder kulturbetinget oppdragervold. Dette krever ekstra innsats og økt konsultasjonstid.
Bruk av nettbrett i kostveiledning videreføres. Nettbrett benyttes også i forbindelse med ulykkesforebyggende arbeid og vaksineinformasjon.
Det er videre iverksatt et prosjekt med mål å utdanne foreldreveiledere fra andre kulturer (ICDP foreldreveiledningsprogram). Her legges det stor vekt på samarbeid med ulike innvandrerorganisasjoner samt Flykningseksjonen. Prosjektet støttes med midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Organisasjon og rammer for arbeidet
Kommunen har utfordringer når det gjelder rekruttering av helsesøstre. Det er mangel på kvalifiserte helsesøstre i Rogaland.
Helsestasjonens familiesenter har lenge hatt en jevn økning i antall henvendelser. Familiesenteret skal være et lavterskeltilbud, og for å redusere ventetiden blir det nødvendig å se på rammene for tilbudet og prioritering av innsatsområder.
Budsjettramme for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten 2017-2020
| Linjenr | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016 | 67 538 | 67 538 | 67 538 | 67 538 | |
| Endringer: | |||||
| 116 | Økt antall helsesøstre i skolehelsetjenesten | 1 700 | 3 700 | 3 700 | 3 700 |
| 117 | Effektiviseringskrav Helsestasjons- og skolehelsetjenesten | -400 | -400 | -400 | -400 |
| Korrigert netto budsjettramme 2017-2020 | 68 838 | 70 838 | 70 838 | 70 838 |
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.
5.4.2 Ungdom og fritid
Tjenestebeskrivelse
Ungdom og fritid består av Fritid Vest og Fritid Øst, Metropolis, Helsestasjon for ungdom, Uteseksjonen, K46, Ungdommens motorsenter, Ungbo og Frivilligsentraler.
Tjenestene dekker et bredt spekter, fra fritids- og kulturtilbud til ungdom, forebyggende og helsefremmende tilbud, til behandlingsstart for ungdom med rusproblemer. Ungdommene er aktive aktører i utforming av fritidstilbudet, og virksomheten har stor oppmerksomhet rettet mot barns behov og rettigheter jf. Barnekonvensjonen.
Prioriterte oppgaver i planperioden
Møteplasser og frivillig arbeid
Virksomheten fortsetter arbeidet med å skape tilgjengelige møteplasser for uformell læring, mestring og utvikling. Som ledd i regjeringens strategi mot barnefattigdom skal virksomheten videreutvikle funksjonen som knutepunkt for samarbeid med frivillige organisasjoner.
Ungdom og fritid arbeider for å etablere en fjerde frivilligsentral i Madla bydel. Det er et tett samarbeid med organisasjoner og bydelshus i bydelen om satsingen, i tråd med strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune.
Gjennom tildelte prosjektmidler fra Helsedirektoratet skal K46 starte tiltak for å gi ungdom mulighet til meningsfull aktivitet og nettverksbygging i samarbeid med frivillige og kommunale aktører.
Helsefremmende arbeid og tidlig innsats
I 2016 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten i Stavanger og Ungdom og fritid med mål om å tilby ungdom som kommer i kontakt med barneverntjenesten raskere og bedre hjelp. Dette arbeidet skal videreføres og utvikles.
Tilstrekkelig tilgang på helsesøster kan bidra til å forebygge frafall i videregående skole. Helsetjenesten for videregående skole har fått midler til en prosjektstilling som skal tilknyttes Jåttå videregående skole. I tillegg foreslår rådmannen å øke helsesøsterressursen for ungdom med ett årsverk.
Mottak av enslige mindreårige flyktninger i kommunen krever nytenkning omkring bolig og omsorgsløsninger. Ungbo vil utvikle en arbeidsform og metodikk knyttet til oppfølging av enslige mindreårige.
Ungdom og Fritid deltar og drifter prosjekter rettet mot barn og unge som opplever fattigdom og dårlige levekår, med særlig satsing i Kvernevik-området. Det er tett samarbeid mellom uteseksjonen, fritidsklubb, ungdomskolene, SLT og helsesøstre om tiltakene. I Kverneviksatsingen inngår også K46, politi og barnevern i samarbeidet.
K46 har i 2016 overtatt ansvaret for oppfølging av ungdomskontrakter som tidligere var organisert i tjenesten TaHys. Arbeidet blir videreutviklet i samarbeid med politi og konfliktråd.
Lokalisering og medvirkning
Ungdom og fritid skal medvirke til å sikre ungdom lett tilgang til sine tjenester og aktiviteter. Virksomheten vil bidra med å løfte fram ungdoms stemme og behov i utvikling av planer for området rundt Nytorget.
K46 har opplevd økning både i antall brukere og i tjenestetilbudet. Det er derfor behov for større lokaler kommende år.
Budsjettramme for Ungdom og fritid 2017-2020
Linjenr 2017 2018 2019 2020 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016 71 929 71 929 71 929 71 929 Endringer: 110 Ny frivilligsentral i Madla bydel 370 370 370 370 111 Gjennomføre ungdomsundersøkelsen
i 2016 og 2019 -500 -500 0 -500 112 Overgang fra statlig til kommunalt ansvar
for tilskudd til frivilligsentralene 930 930 930 930 113 Helsesøster for ungdom 650 650 650 650 114 Omstilling 2018 - Ungdom og fritid 0 -1 800 -1 800 -1 800 115 Effektiviseringskrav Ungdom og fritid -350 -350 -350 -350 Korrigert netto budsjettramme 2017-2020 73 029 71 229 71 729 71 229
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016
5.4.3 Barneverntjenesten
Tjenestebeskrivelse
Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får rett hjelp til rett tid, og skal bidra til at barn får en trygg oppvekst.
Barnevernets visjon er å verne om barnet og støtte familien. Virksomheten gir råd og veiledning, undersøker meldinger, iverksetter og evaluerer individuelle hjelpetiltak i henhold til Lov om barneverntjenester. Virksomheten består av administrasjon, mottaksavdeling, familieavdeling, omsorgsavdeling og tiltaksavdeling.
Prioriterte oppgaver i planperioden
En robust organisasjon
Barneverntjenesten vil prioritere tiltak for å styrke rekruttering og øke personalstabilitet, herunder utrede trainee-ordning, styrke nyansattopplæring og intern veiledning.
Virksomheten vil videreutvikle enhetlig ledelse og styrke kvalitet i tjenesten. Samordning av administrasjonsressurser sikrer effektiviseringssynergier. Ledelsen i fagavdelingene følges opp med tydelige resultatkrav, og internrevisjoner skal gjennomføres.
Virksomheten skal prioritere faglig fordypning innen utvalgte satsingsområder, som utredning med vekt på sped- og småbarn og kompetansehevingsprogrammet traumebevisst omsorg. Videre skal det etableres et prosjekt med sikte på økt rekruttering av fosterhjem i barnas slekt og nettverk.
En helhetlig tiltakskjede
Tiltaksapparatet i og utenfor barneverntjenesten skal styrkes. Virksomheten skal bidra til å utvikle forpliktende samhandling med andre kommunale tjenester om et differensiert tiltakstilbud til barn, unge og familier. Barneverntjenesten vil også samarbeide med andre kommuner i regionen om tiltaksutvikling i barnevernfeltet.
Virksomheten skal delta i KS’ nye effektiviseringsnettverk for barneverntjenester i vest. Arbeidet vil omhandle samhandling med øvrige hjelpetjenester i kommunen, bruk av styringsdata og identifisering av utviklingsbehov og handlingsrom.
Terskler og prioritering
Barneverntjenesten har de senere år opplevd en etterspørselsvekst og må derfor etablere tydelige prioriteringskriterier for å sikre at familier med store behov får tilstrekkelig hjelp. Dette forutsetter at andre kommunale tjenester kan tilby alternative forebyggende innsatser. Virksomheten må kommunisere prioriteringskriteriene på en måte som sikrer forankring og aksept hos samarbeidspartnere, politikere og publikum.
Medvirkning
Barneverntjenesten skal videreføre og videreutvikle en verdiforankret praksis der barn, unge og foreldre sikres større grad av innflytelse på planlegging, utforming og gjennomføring av tiltak. Virksomheten skal etablere systemer for å få systematiske tilbakemeldinger fra barn, unge, foreldre og fosterforeldre. Barneverntjenesten vil implementere retningslinjer for god faglig praksis som er utformet i det nasjonale utviklingsprosjektet Mitt Liv.
Budsjettramme for Barnevernstjenester 2017-2020
Linjenr 2017 2018 2019 2020 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016 213 520 213 520 213 520 213 520 Endringer: 118 Reduserte klientutgifter -3 000 -3 000 -3 000 -3 000 119 Effektiviseringskrav Barnevern -500 -500 -500 -500 Korrigert netto budsjettramme 2017-2020 210 020 210 020 210 020 210 020
Budsjettrammen vil bli justert for helårseffekten av lønnsoppgjørskostnad 2016.
5.4.4 EMbo Stavanger
Tjenestebeskrivelse
EMbo Stavanger består av fem barneverninstitusjoner med plass til 24 enslige mindreårige flyktninger, seks bofellesskap med plass til 28 samt to bokollektiv og ni satellittleiligheter for til sammen 30 eldre ungdommer.
Ungdommene er under omsorg av barneverntjenesten i henhold til lov om barneverntjenester. Ungdommene skal ha et trygt og forutsigbart bo- og omsorgstilbud, og få individuelt tilpasset oppfølging.
Prioriterte oppgaver i planperioden
Utvikling av tiltak
Stavanger kommune har vedtatt å bosette 125 enslige mindreårige i 2017 i tillegg til 80 i 2016. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at IMDI ber kommunen om å redusere sitt vedtak til å bosette 40 enslige mindreårige i 2017, og at Bufetat kan disponere 20 plasser til enslige mindreårige under 15 år. IMDI ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Basert på den politiske behandlingen vil EMbo foreta nødvendige tilpasninger av bemanning og ressurser.
EMbo planlegger i 2017 å åpne en institusjon for enslige mindreårige under 14 år. Dette vil være en kartleggingsinstitusjon med mål om videre bosetting i fosterhjem.
Tiltaket vertsfamilieordning skal utvikles i 2017. Her vil ungdommen flytte inn i egen boenhet tilknyttet en vertsfamilie. Ungdommen vil få oppfølging av både EMbos oppfølgingsteam og vertsfamilien.
Senhøsten 2016 åpner EMbo en egen bemannet ungdomsbase. Basen vil være åpen ettermiddager og helg, og skal være en trygg arena og et samlingspunkt for enslige mindreårige flyktninger. EMbo har tett samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner, og basen vil benyttes som arena for samhandling mellom ungdommer og frivillige aktører. Tiltaket blir evaluert og videreutviklet i samsvar med ungdommens behov.
Kvalitetssikring
En prioritert oppgave i 2017 er å tilpasse bemanning og ressurser til bosettingsbehovet. Det vil også være viktig å kvalitetssikre det faglige arbeidet ved de nyetablerte tiltakene.
Budsjettramme for Embo 2017-2020
Linjenr 2017 2018 2019 2020 Opprinnelig vedtatt netto budsjettramme 2016 9 555 9 555 9 555 9 555 Korrigert netto budsjettramme 2017-2020 9 555 9 555 9 555 9 555